Den svenske bassisten Thomas Markusson kommer fra Sandviken. Han startet sin karriere som bassist da han var 18 år, og i 1997 startet han studier hos Anders Jormin ved jazzutdanningen i Göteborg. De siste 20 årene har han arbeidet og turnert med en rekke svenske og internasjonale navn, og ved siden av prosjektet «Open» spiller han fast med Walter Lang Trio og Corpo.
Med seg i «Open» har han den japanske pianisten Naoko Sakata, trompeteren Staffan Svensson og trommeslageren Cornelia Nilsson. Her må vi regne Svensson som den erfarne av de tre medmusikantene, mens Sakata, som er bosatt i Göteborg og Nilsson er to av de yngre kometene innenfor den svenske jazzen.
Vi får servert sju komposisjoner, som alle er gjort av Markusson. Og det er sju låter som alle viser hvor i verden kapellmesteren kommer fra. For det er en klar nordisk tone i det som fremføres. Ikke bare i låtutvalget, men også i musikernes spill. Spesielt gjelder dette Svenssons trompetspill, som her, i likhet med de fleste andre sammenhenger hvor han dukker opp, spiller ytterst lyrisk og vakkert. Han må være en av de travleste musikere i Göteborgområdet, og jeg synes han dukker opp på flere og flere plater i nabolandet. Og det er lett å forstå hvorfor man benytter seg av Svensson når det skal fremføres lyrisk og vakkert trompetspill. For han er en mester i faget, ikke veldig ulik Kenny Wheeler på sitt beste, med en klar og fin tone i hornet og med mange gode ideer i soliene.
Naoko Sakata har lenge vært en favoritt på pianokrakken. Mange vil huske hennes trio fra noen år tilbake, som feide som en frisk vind over det nordiske jazzlandskapet. Men nå er det historie, og hun har startet samarbeid med andre musikere, og da er det godt å høre at hun har funnet veien inn i kvartetten til Magnusson. Hun kom i sin tid til Sverige, fordi hun var så fascinert av Bobo Stensons pianospill, og det hun leverer på «Open» ligger godt innenfor det man kanskje kan kalle Stenson-tradisjonen. Hun har et lyrisk spill som skiller seg litt fra de mange andre i Norden som har kastet seg på bølgen etter e.s.t. Hennes spill er nærmere det klassiske uttrykket, og det er hele veien vakkert og passer perfekt inn i denne lyriske sammenhengen.
Trommeslageren Cornelia Nilsson har, de senere årene, markert seg sterkt innenfor flere musikalske konstellasjoner, og hun er alltid spennende å lytte til. Her befinner hun seg i et kollektiv, hvor det å lytte til de andre musikerne er viktig, og hun er akkurat på plass der hun trengs. Aldri for mye – aldri for lite.
Og bakerst styrer Thomas Markusson bandet gjennom sine komposisjoner med myndig og fin bass-stemme. Han er ikke den som stikker seg mest fram, men han leder de andre gjennom komposisjonene med den største selvfølgelighet. Og når han tar solistroret, så leverer han hele tiden fine solier.
«Open» er blitt en fin plate, som ikke vil rive ned noen vegger i jazzlandskapet, men heller være med på å fylle ut i avdelingen for akustisk kvartettmusikk med lyrisk trompet i front. For det er ikke så altfor mange som spiller denne type jazzmusikk i Norden i dag. Derfor er det deilig å kunne sette seg ned og lytte på disse fire, dyktige musikerne, som virkelig har noe å melde.
Jan Granlie
Thomas Markusson (b), Naoko Sakata (p), Staffan Svensson (tp), Cornelia Nilsson (dr)
