Det er ikke så altfor ofte at vi får plateutgivelser med ekteparet Åse/Storløkken. Men hver for seg har de, gjennom en rekke år, vært aktive på plate- og konsertmarkedet med de mange prosjektene de er del av.
Tone Åse er ansatt som professor ved Institutt for musikk ved NTNU i Trondheim. Hun har studert klassisk sang ved Trøndelag Musikkonservatorieum og i Tromsø, og tok hiovedfag ved Jazzlinja (NTNU i 2007.
På 1990-tallet var hun med i Kvitretten som ga ut to plater, og har de senere årene vært delaktig i Trondheim Voices, og hun har opptrådt med Trondheim Jazzorkester og med Live Maria Roggens «Liveband» (2006). Hun leder kvartetten BOL med Storløkken, saksofonisten Tor Ytredal og trommeslageren Tor Haugerud (de senere årene som trio uten Ytredal).
Ståle Storløkken er en av de beste keyboadristene i Norge og Skandinavia, og har siden han gikk på Jazzlinja i Trondheim, vært å høre med band og sammenhenger som Veslefrekk, Supersilent, Terje Rypdals Skyways og Elephant9, i tillegg til plater og konserter med Pocket Corner, Cucumber, Huncrush, Trondheim Jazzorkester, Møster og en rekke andre.
På Snu jorda, har de hentet tekster fra boka Bibeldikt (Verbum forlag, 2014), som har Alf Kjetil Walgermo og Jan Ove Ulstein som redaktører og som inneholder dikt som er skrevet i «dialog» med bibeltekster, uten noen form for føringer, av Helge Torvund, Anne Karin Fonneland, Bergljot Kaslegard, Jon Fosse, Ingrid Storholmen, Bente Bratlund, Odveig Klyve og Terje Dragseth.
Her møter vi de to på henholdsvis vokal og elektronikk (Åse) og piano, kirkeorgel, continuum og kuma (Storløkken), og hele herligheten ert innspilt i Øra Studio i mars 2025 og i Sakshaug kirke i september 2025.
Det er ikke ofte vi hører Storløkken spille noe som kan virke som «lyriske viser» på piano, men i åpningen «Blink» med tekst av Helge Torvund gjør han det. Og med vokalkunsten til Åse, som svinger seg rundt pianoet, blir dette både spennende og originalt.
I «Bøn om kjærleik» med tekst av Anne Karin Fonneland, går de enda videre i det vakre og lyriske. Og allerede pi andresporet, merker jeg at dette blir en høgtidsstund. Og det er herfra tittelen Snu jorda er hentet. I starten lyder det: «Snu jorda / snu denne rørsla / slik at alt høyrer / alle ser», og både vokal og piano, med litt pålegg av «tunge» trommer i elektronikken, og det hele blir en nydelig «vise» som mer enn gjerne kan bli en norsk «klassiker».
Deretter følger Bergljot Kaslegards tekst i «Eg legg meg berre her», som er det første mer eksperimentelle låten, med fint piano- og elektronikkspill. Åse resiterer teksten over den spennende improvisasjonen i starten. En fin tekst til spennende elektronikk, og ytterst deilig og kreativt pianospill.
Så avslutter de den første siden på LPen med Jon Fosse sin tekst i «Der ingenting er». Her starter de, som på mange av de andre låtene, med Storløkkens pianospill, før Åse kommer fint inn. Og Nobelprisvinner Fosse sin tekst blir tatt godt hånd om av de to på denne låten.
Ingrid Storholmen har skrevet teksten til «Nåden pustar», som åpner B-siden på platen. Dette er en låt som starter med noe som kunne være «field recordings» og jeg må sjekke om det er biler som kjører forbi på utsiden av skrivestua. Men da Åse kommer inn med teksten forstår jeg at det er bakgrunnen for Åse sin neddempede og fine tekstframføring, som blir understøttet og utviklet av elektronikk og lydeffekter a la et slags fingerpiano (continuum).
Deretter har Storløkken forflyttet seg til kirkeorgelet og vi får Bente Bratlands tekst i «Om du er der». Her beviser Storløkken at han mestrer det store orgelet, jeg har hørt han solo i Molde Domkirke en gang tidligere, og når Åse kommer inn, er vi et godt stykke inn i den vokale, norske folkemusikken. Dette er et rop om kjærlighet, som fungerer ytterst godt i folkemusikkdrakt med kirkeorgel. Og Åse beviser, med all tydelighet, at hun behersker også denne formen for vokal.
Det er Oddveig Klyve som har skrevet teksten i «Det nødvendige», hvor vi er nede på det «nære» igjen med vokal og piano. Men etter hvert kommer kirkeorgelet inn, og det hele «vider» seg ut og fremførelsen blir mer eksperimentell. Men like spennende, og hvor tonekunsten til Åse virkelig kommer til sin rett. Spennende!
Så avslutter de med Terje Dragseth sin tekst i «Etter klangen», hvor Storløkken fremdeles har sin plass på orgelkrakken. Dette blir et slags oppløftende etterord på platen, hvor vokalen er lysere og mer optimistisk. Og som avslutning blir dette perfekt, med nydelig vokal og orgel.
Det er ytterst sjelden man hører en plate med slik musikk bli fremført på nynorsk. Men det er mange, som meg, som mener at nynorsk er et bedre språk å synge på enn bokmål, noe Åse virkelig beviser på denne ytterst spennende utgivelsen. Den er totalt annerledes enn hva jeg hadde trodd fra de to, og da særlig Storløkken. Og det er blitt en nydelig plate som kan tas fram på høytidsdager og når jeg trenger musikk som legger seg tett på hjerte og sjel, og som gjør dagen litt bedre.
Jan Granlie
Tone Åse (vocals, electronic), Ståle Storløkken (piano, church organ, continuum, kyma)
