It is tempting to say that Norwegian, Oslo-based young guitarist-composer Trond Kallevåg has gone full Americana on his fourth album, Minnesota, but the story, as usual, is more complex. The music was composed between 2022 and 2024, partly based on a commissioned work also titled «Minnesota», Kallevåg originally wrote this for the Sildajazz festival in 2022 and performed by a trio featuring himself and the elite rhythm section of drummer Gard Nilssen and double bass player Mats Eilertsen, both playing on Minnesota. Many of the first Norwegians who emigrated from Stavanger to New York about two hundred years ago eventually settled in Minnesota.
Kallevåg is fascinated with American musical and cinematic culture and its intersection with Norwegian culture and music. But Kallevåg added a twist to this American-Norwegian axis. During his month-long residency on the remote island of Træna in Northern Norway, he created a project titled Træna Hawaii, inspired by archival photographs taken by Alma Sandøy, a local woman and photographer who, in the early 20th century, exchanged heartfelt letters and photos with her brother in Hawaii, whom she never met in person. Her images, along with Hawaii’s landscape and solitude, shaped the emotional core of Minnesota and explored forgotten ties between the Norwegian coast and the Pacific, between personal history and cultural memory, and traditional music from both sides of the Atlantic and modern guitar music, including Hawaiian guitar music
Kallevåg’s Minnesota is an imaginary, sensual sonic haven. The ten lush, rich, and cinematic pieces were recorded at Studio Paradiso in Oslo in October 2024, corresponding with the iconic guitar universes of Ry Cooder and Daniel Lanois or the films of David Lynch, and refer to American photographer and ethnologist Edward S. Curtis’ iconic photographic portraits of Native Americans. But these pieces are ornamented by strong Norwegian folk themes and local devotional spirit, courtesy of the beautiful work of young violinist Tuva Halse. As before, Kallevåg, who plays electric guitar, pedal steel, and electronics and overdubs with synths, piano, and bells, and mixed and produced the album, is a gifted storyteller, and his compositions have rare depth and suggestive resonance. The cover photo is by Rune Johansen, «Jeg var så forbanna lykkelig» (I Was So Damn Happy) captures the album’s colorful emotional heart.
Eyal Hareuveni
……….
Trond Kallevåg kommer fra Haugesund og har spesielt utmerket seg som pedal steel-gitarist. Han har tidligere gitt ut fire album i eget navn, hvor han særlig på de siste platene har tatt for seg tematikket utflyttingen fra Norge til USA.
Han har en master i utøvende musikk ved Rogaland Musikkonservatorium og Rytmisk konservatorium i København. I tillegg har han tatt et årsstudium i Live Electronics ved Norges musikkhøgskole.
Albumet Amerikabåten fra 2023 bygget han musikken på hans fascinasjon for amerikansk kultur og inspirert av nordmenn som utvandret til Amerika, noe han følger opp på sin nye utgivelse.
Gjennombruddet kom med plata Bedehus & Hawaii (2019), som fikk en rekke gode anmeldelser i inn- og utland. Bandcamp kåret albumet til ett av de femten beste platene utgitt i 2019.
Med seg på sin nye utgivelse har hanfiolinisten Tuva Halse. Bassisten Mats Eilertsen og trommeslageren Gard Nilssen, som også trakterer vibrafon. Selv trakterer Kallevåg gitar, pedal steel gitar, elektronikk og overdubs ved hjelp av synthesizer, bjeller og piano.
Jeg har tidligere koblet Kallevågs spillestil til amerikanske musikere som Ry Cooder, Daniel Landois, men også filmene til David Lynch, hvor det oser av prærie, støvskyer, rufsete salooner, dårlig, amerikansk whisky og duellering utenfor saloonen med sheriffen i John Waynes skikkelse.
Utvandring til Amerika er noe man opplevde i mange europeiske land utover 1800-tallet. Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Norge og Irland, hvorfra hele 2 millioner utvandret, ble landene med størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.
Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.
Minneapolis har den største konsentrasjonen av nordmenn utenfor Norge, 42 469 personer. Mange norske bosetterne kom og bodde andre steder i USA før de slo seg ned for godt i Minnesota. De første norske emigrantene som kom til USA bosatte seg ofte i det østlige Midtvesten.
Og dette er, på mange måter, bakteppet for denne utgivelsen. Jeg vet ikke hvor tett på Kallevåg denne utvandringen sitter, men siden han er fra Haugesund, er det temmelig sikkert at det er mange av hans forfedre og -mødre som utvandret.. Så om man finner navnet Kallevåg på postkasser i Minnesota og i Minneapolis, ville ikke være overraskende.
Vi få en slags suite på 11 komposisjoner, hvor Kallevåg, i beste americana-stil tar oss med på en reise tilbake i tid, over havet og inn i det merkelige landet til Midt-Vesten.
Det er Kallevåg og hans gitarer som er førende på denne utgivelsen. Og sammen med det utmerkede fiolinspillet til Halse, foran et av verdens beste komp, blir dette en nydelig utgivelse.
Selv om jeg nevner både Ry Cooder og Daniel Landois som inspirasjonskilder, såer gitarspillet til Kallevåg hans eget. Han er en utmerket utøver, og kan kanskje mer sammenlignes med Geir Sundstøl enn de to nevnte. Men det er noe med stemningen i musikken som gjør at de to dukke ropp i bakhodet. Og Kallevåg forteller historien gjennom de 11 sporene på en utmerket måte. For han skriver utmerkede komposisjoner, som blir behandlet på utmerket måte av han selv om medmusikantene.
Dette er blitt en utmerket oppfølger til Amerikabåten, og tar historien videre innover kontinentet og opplevelsene mange nordmenn opplevde i sitt nye land, som den gang var det landet «alle» ville til den gangen, men som ikke er like fristende i dag. Men om man skal pirke på noe, må det være at jeg har en mistanke om at «alt» ikke var like «vakkert» som den musikken vi får være med på her.
Jan Granlie
Trond Kallevåg (guitar, pedal steel guitar, electronics, overdubs), Tuva Halse (violin), Mats Eilertsen (double bass), Gard Nilssen (drums, vibraphone)
