Harpisten Anton Mangold, kommer fra Schweinfurt i Tyskland. Etter å ha startet med harpe da han var åtte år. Han tolker både sonater av Scarlatti og gitaristen Pat Metheny, noe som førte til prosjektet Two and a Harp Man. Han møtte gitaristen Yuxiang Zhang og trommeslageren Umberto Odone i Würzburg i Tyskland, hvor de jobbet intensivt sammen på ulike prosjekter og komponerte stoffet til trioen.
Harpe er ikke et vanlig jazzinstrument. En av de første musikerne som introduserte konsertharpen i jazzen var tyskeren Jonny Teupen. Senere kom også Dorothy Ashby, men instrumentet fikk ikke gjennomslag i jazzen før Alice Coltrane kom med sine første plateutgivelser.
På denne utgivelsen får vi sju komposisjoner, hvor fem er laget av Mangold og to av Zhang, og innspillingen er gjort i april 2025.
Navnet Two and a Harp Man, har unektelig sin bakgrunn fra den amerikanske komiserien Two and a half man, med Charlie Sheen i en av hovedrollene, og som går om og om igjen på en av de norske fjernsynskanalene. Ordspillet med harpe i stedet for half, men ellers er det fint lite som kobler de to fenomenene sammen.
Anton Mangold er hovedpersonen i denne trioen, og det er hans harpespill som er toneangivende. Men, i motsetning til for eksempel Alice Coltrane, er dette en utgivelse med relativt «lettbeint» jazz hvor harpen fungerer i front i stedet eller litt for tett på gitarspillet. Jeg synes harpen ikke får utnyttet sitt fulle potensial i de sju låtene, selv det innimellom låter fint. Innimellom forlater de litt det «lettbeinte» og «folkelige» og beveger seg ørlite mer mot det østlige, men også her fungerer harpen mest som et tillegg til gitaren – eller omvendt. Og to gitarer og trommer blir rett og slett for enkelt, selv om det rytmiske blir tatt hånd om på en helt grei måte av trommene. Men gitarspillet til Zhang er fint, men, stort sett, altfor anonymt og altfor tett på harpespillet. Han har tydeligvis hørt mye på Pat Metheny, og har plukket opp mye inspirasjon derfra, i stedet for å utvikle sitt eget, personlige spill.
Sikkert en fin plate for den som ønsker helt ok musikk som bakgrunn, men som et originalt «kunstverk» synes jeg ikke det fungerer så godt. Dessverre!
Jan Granlie
Anton Mangold (concert harp), Yuxiang Zhang (guitars), Umberto Odone (drums)
