Den danske vokalisten Veronica Mortensen, er en av veteranene innenfor den danske populærmusikken. Hun har holdt på med jazz, storband, musikalsk teater og tamla motown. Hun er datter av de danske vokalistene Titika og Allan Mortensen, og har alltid siktet inn mot en musikkarriere. Hun har gresk mor og dansk far, og herfra arvet hun to unike musikalske perspektiver, og den dag i dag fortsetter hun å omfavne musikalske stiler fra en rekke kulturer, både innenfor og utenfor hjemlandets grenser.
Etter å ha tilbrakt ungdomsårene i Hellas, returnerte hun til Danmark for å starte en musikkarriere. Hun startet i soulband og ble med i storband, og ble deretter med i det eksperimentelle jazzbandet Virtual Fantasy. Hun tok musikkutdanning og begynte å opptre i danske TV-serier og musikaler, inkludert Hair, som hadde stor suksess i København og Paris. Hun kom med debutalbumet Pieces in a Puzzle, (Sundance Records) i 2003, som førte til flere invitasjoner til å spille på flere jazzfestivaler. Hennes ønske om å fortsette å finne nye musikalske veier førte til samarbeid med bassisten og komponisten Peter Vuust. Hun gjorde en gjesteopptreden på albumet Image of Falling, som ble utgitt i 2005 på Imogena Records. De to har siden laget en trilogi med album sammen. Deres andre album, September Song, ble nominert til «Årets danske vokaljazzalbum» i 2014, og det tredje, Leaves of Love kom i 2017.
Hun ga ut sitt andre album, Happiness is Not Included, i 2007, og var en samling akustiske komposisjoner og utvalgte coverlåter fra noen av hennes favorittlåtskrivere, som Paul Simon, The Beatles, James Taylor og Tom Waits. Hun som alltid har vært et aktivt medlem av den lokale grasrotjazzscenen, hun har spilt med Klüvers Big Band siden hun studerte på konservatoriet, og hun har spilt flere ganger med Athens Big Band i Hellas. Hun turnerte også med «Duke and Ella Sessions» rundt om i Sverige med Bohuslän Big Band og spilte på julealbumet deres, Good Time Christmas. Denne rekken av vellykkede storbandsamarbeid ga henne inspirasjonen til å gjøre sitt tredje album til et liveopptak. I’m The Girl ble spilt inn med Klüvers Big Band på Aarhus Jazzfestival og fremhever henne som en utmerket liveartist. I 2013 ble Catching Waves utgitt på Stunt Records, en utgivelse som mottok nok en pris fra den danske sangskriverforeningen, i form av en unik finansieringsmulighet til å skape ny musikk («Kaj Møllers»-stipendet). Deretter kom Presents Passed i 2015, også på Stunt Records. Dette albumet oppfylte en livslang drøm for nenne om å lage et album med mindre kjente perler fra The Great American Songbook.
Og nå er hennes nye album ute, med komposisjoner av henne selv og Nield HP. Innspillingen er gjort hos Thomas Vang i The Village Recording i Vanløse, og vi får ti komposisjoner som framføres sammen med trompeteren og flygelhornisten Peter Asplund, pianisten og keyboardisten Henrik Gunde, bassisten Jesper Bodilsen og trommeslageren Morten Lund.
Litt for mange av de danske, kvinnelige vokalistene, har en tendens til å legge seg så tett opp til sine amerikanske forbilder de kan, noe som veldig ofte fører til at vi heller går til «originalene» enn til de mange danske. Og fra start synes jeg Mortensen presser stemmen sin unødvendig, mens trioen som komper legger seg i det samme landskapet som altfor mange amerikanske band før dem. Vokalen høres rett og slett ikke «behagelig» ut for vokalisten. Men siden det er hun selv som har laget låtene sammen med Niels HP, så er det nok slik de har ønsket det. Men det bedrer seg litt etter hvert. Og etter åpningen fungerer det bedre. Men jeg savner originalitet i det som fremføres. Dette kunne like gjerne ha vært 10 komposisjoner skrevet av amerikanske komponister og tekstforfattere, og fremført slik de gjøres på noen hundre jazzklubber rundt om i USA nesten daglig. Men i de roligere låtene synes jeg Mortensens vokal kommer mye bedre til sin rett. Her viser hun også fram at hun har en fin og litt original stemme, og hadde hun valgt å gjøre et mer stillferdig balladealbum, så hadde nok denne anmelderen vært adskillig mer fornøyd. Og i balladene fungerer også trompet- og flygelhornspillet til svenske Asplund utmerket.
Det som fremføres er, stort sett, helt greit. Men jeg mener at skal man gjøre en relativt dyr produksjon som en LP-utgave tross alt er, så bør man komme med noe originalt til torgs, og ikke legge seg inn i det samme landskapet som altfor mange andre vokalister som heller til det amerikanske stilbildet.
Jan Granlie
Veronica Mortensen (vocals), Peter Asplund (trumpet, flugelhorn), Henrik Gunde (piano, Fender Rhodes), Jesper Bodilsen (double bass), Morten Lund (drums, percussion)
