Voodoo Drummer Duo ledes av trommeslageren Christos Koutsogiannis, som startet sin karriere på den internasjonale musikkscenen ved å gi ut flere singler. Hans samarbeidspartner i duoen er cellisten Stavros Parginos, og på albumet har de med vokalisten Martyn Jaques, Adrian Stout på sag, fiolinisten Blaine L. Reininger, Mamadou Diabate på balafon og gitaristen Lousiana Red.
Cello, fiolin, vokal, sag og ballafon sammen med en blueslegende på gitar, er en original instrumentsammensetning, og i løpet av de ni komposisjonene får vi hyllester til Pink Floyd, John Coltrane, Moondog og Erik Satie og flere andre, og hele utgivelsen er inspirert av Dionysus og de greske dramaene.
De starter med «Pink Floyd in 7/8» som kobles sammen med låten «J. Coltrane», og allerede fra start er det originalt. Her kobler de sammen «Set The Controls For The Heart Of The Sun» fra det britiske rockebandets andre utgivelse A Saucerful of Secrets fra 1968.og «Love Supreme» på en ytterst original måte . Å hylle med Pink Floyd og John Coltrane med el.bass og sag i front over et stødig trommespill, er ikke noe vi får høre hver dag! Men etter hvert kommer også et fint cellospill inn, og hele vegen gjennom hele albumet, får vi originale utspill som kombinerer fint cellospill med trommer og andre spennende elementer. Og i den siste låta, «As Bukowski Said» med Lousiana Red i front, får vi en kort og konsis og, ikke minst, rufsete blues, som på mange måter setter et fint punktum på denne ytterst originale og særpregede utgivelsen.
Det går lang tid mellom hver gang jeg hører musikk av dette slaget. Og mye av musikken kunne vært gjort av musikere i kretsen rundt Tom Waits og Captain Beefheart. For dette er såpass «rufsete» i kantene at det kunne blitt en ny favoritt. Men jeg synes ikke de går langt nok i eksperimenteringen og «galskapen». Det er helt tydelig at det er trommeslager Christos Koutsogiannis som «styrer skuta», og det virker som om de andre kunne ha bidratt med enda mer kreativitet i de enkelte låtene. Men inniimellom viser musikerne at de er med på kreativiteten, og jeg tror de har hatt det morsomt i studio mens de spilte inn platen. Og innimellom synes selv en «surpomp» som meg at dette låter fornøyelig og morsomt.
Jan Granlie
Christos Koutsogiannis (drums, weidophon), Stavros Parginos (cello), Martyn Jaques (voice), Adrian Stout (saw), Blaine L. Reininger (violin), Mamadou Diabate (balafon), Lousiana Red (guitar)
