Inovacation er, debututgivelsen til den Sør-afrikanske vokalisten Vuyo Sotashe og den amerikanske pianisten Chris Pattishall, som er en EP-utgivelse bygget på over ti år med dypt vennskap og samarbeid. «Kjennetegnet av duoens forkjærlighet for avvæpnende sårbarhet og tålmodighet, er dette et innspilt vitnesbyrd om tid fortalt sakte, som sporer de knudrete røttene til forfedres kunnskap inn i en skog i full blomst», som det heter i presseteksten.
Siden Sotashe flyttet til USA, har han samarbeidet med en rekke kjente jazzmusikere som Wynton Marsalis, Dee Dee Bridgewater, Jimmy Heath, Al Jarreau, Barry Harris med flere.
På denne EPen får vi fire låter innspilt den 26. juni 2022 i Power Staion i New York. Og de starter med «I’ll Look Around», en låt som er gjort av blant andre Billie Holiday tidligetre, og jeg må nesten sjekke om vokalisten er han, hun eller hen. For med en relativt lys stemme, som blir en fin kontrast til det relativt melankolske pianospillet. Og vokalen sammen med pianoet skaper en nydelig duo som fascinerer. Vokalen er, i åpningslåten, nesten usigelig vakker, og sammen med det relativt kreative pianospillet blir dette en svært interessant åpning. Stemmen kan, nesten, sammenlignes med Little Jimmy Scott, men i en litt annen stil, og avstanden, stemmemessig, til flere av de «voksne», amerikanske, kvinnelige vokalistene er ikke stor. En nydelig tolket ballade!
Andresporet, «I Got It Bad (And That Ain’t Good)», er nok en ballade skrevet av Duke Ellington med tekst av Paul Francis Webster og utgitt første gang i 1941, og er nok en strålende ballade, som følger fint opp åpningslåten, før vi får Randy Newmans nydelige «I Think It’s Gonna Rain Today», som vi her får i en vakker tapning, hvor vokalen ligger, nesten, flere oktaver over Newman, særlig i starten. De to leverer en fin tolkning av en av Newmans fineste komposisjoner, og både vokalen og pianospillet fungerer utmerket.
Så avslutter de med «Silvia», som om jeg ikke tar feil, er laget av det svenske indiepop-bandet Mike Snow. Denne er litt annerledes, siden de legger på mange lag av vokal, som om de har med et kor i fremføringen. Etter hvert overtar vokal og piano, og blir enda vanskeligere å bestemme om dette er en han, en hun eller en hen. Men det spiller ingen rolle. Fremføringen er uansett vakker.
Å få slike «smakebiter» i form av en EP med kun fire låter, gjør at man enten gruer seg eller gleder seg til «full-lengderen» ankommer. Og med denne duoen er det ingen tvil om at jeg gleder meg. For dette er original, vakker og lyrisk jazz, hvor de to musikerne lager sine særpregede og fine versjoner av fire låter. Så det er bare å sende CDen når den kommer. Den skal bli tatt godt imot her i skrivestua!
Jan Granlie
Vuyo Sotashe (voice), Chris Pattishall (piiano, synthesizer, sound design)
