Ziv Taubenfeld ble født i Galil-regionen i Nord-Israel, og begynte å spille klarinett som en del av orkesteret på barneskolen og fortsatte med studier ved det lokale konservatoriet. Etter hvert la han til bassklarinetten som et andreinstrument, men som raskt utviklet seg til å bli hovedinstrumentet. Hans interesse for improvisert musikk ble unnfanget etter at han møtte den saksofonisten Albert Beger, som førte til videre studier av bassklarinetten med Michael Moore i Nederland.
Amsterdams improviserte musikkscene viste seg å passe Taubenfeld perfekt, noe som resulterte i flere samarbeid som fortsetter den dag i dag. Han er for tiden bosatt i Lisboa. Han har spilt med de fleste av Europas friere «garde», og på denne nye utgivelsen, samarbeider han med den svensk/amerikanske cellisten Helena Espvall og den portugisiske trommeslageren João Sousa i åtte relativt fritt, improviserte «strekk», innspilt i Namouche Studio i Lisboa den 4. mars 2024.
Bassklarinett har lenge vært et av mine favorittinstrumenter innenfor den moderne jazzen. Og Taubenfeld er en av de jeg har fulgt med stor interesse de senere årene. Og her møter vi han sammen med to ytterst kreative medmusikanter, hvor jeg særlig finner glede i Espvalls cellospill, hvor hun kombinerer finger- og buespill på en uortodoks og spennende måte. Og som den som styrer det rytmiske, passer Sousa perfekt inn i sammenhengen.
Musikken er relativt fri og, tidvis, nesten litt kaotisk, noe tittelsporet er et godt eksempel på. Men fra åpningen med «Oluyemi» til de runder av med «Where the River is More Blue?», tar de oss med på en spennende reise inn i et originalt og krevende landskap.
Jeg nevnte tidligere cellospillet til Espvall som et bærende element i musikken. Og det er verdt å dvele med denne svensk/amerikanske cellisten. For sjelden har jeg hørt mer kreativt cellospill enn det hun serverer her. Hun har operert innenfor flere eksperimentelle stilarter, fra arabisk musikk, via psykedelisk folk til den voksende improv-scenen, utren at hun har oppnådd den helt store oppmerksomheten i Skandinavia og Europa. Men hun er et navn man skal merke seg, for det hun serverer her er strålende.
Trommespillet til Sousa er også spennende. Jeg har hørt han tidligere på et og annet album fra Clean Feed-selskapet, hvor han er en utmerket «kommentator» som legger til og fyller ut der det er nødvendig for at musikken skal fungere som en helhet. Og på toppen og ved siden av celloen, får vi Taubenfeld sitt særpregede og frie bassklarinettspill, som lar seg utfordre av cellospillet og legger seg tett på og lar den svensk/amerikanske cellisten, på mange måter, styre retningen i musikken, noe som gjør dette til en forfriskende og spennende utgivelse i det originale og frittgående landskapet.
Jan Granlie
Ziv Taubenfeld (bass clarinet, gongs), Helena Espvall (cello), João Sousa (drums)
