Å plukke ut ti plater fra et godt plateår, som 2015 har vært, var vanskelig. Men her følger ti plater som jeg vet vil overraske, kanskje sjokkere, og, ikke minst glede den du gir det til, endten det er svigermor, far og mor, tante, bror eller søster – eller kjæreste. Og liker de ikke det de hører, så får du beholde platene sjøl!
1. MARC RIBOT THE YOUNG PHILADELPHIANS «Live In Tokyo» ENJA/YELLOWBIRD YEB-7760
At det er mulig å gjøre den forhatte diskomusikken om til stor kunst, hadde jeg aldri forestilt meg. Men Marc Ribot og hans medsammensvorne fra Philly, har gjort det! En aldeles herlig innspilling!
2. KRAJA «Hur långt som helst» WESTPARK MUSIC 87294
En nydelig plate fra fire av Sveriges beste folkevisetolkere, og med å bringe inn tekster fra andre deler av verden, viser de at svensk folkemusikk kan tilpasses til alle vær og føreforhold. En innertier
3. JOE MCPHEE / PAAL NILSSEN-LOVE «Candy» PNL RECORDS PNL029
Et tidsdokument det står respekt av. Platene oppsummerer noen av de to musikernes liv sammen fra 2007 til 2014, og hva som kommer i tiden framover er det bare å glede seg til. «Candy Part Two» kommer vel om et par, tre års tid. Imens skal jeg kose meg lenge med de tos heftige improvisasjoner. Å ta alle sju platene over en avspillingsseanse, anbefales ikke for noen, men i løpet av en uke eller to, burde det være mulig å kunne glede seg over de sju platene med to av verdens ledende fritt improviserende musikere per i dag. Strålende!
4. PARTI & MINUT «Dålig sikt och regn» EL DINGO RECORDS ELDCD 07
Trompeteren Johan Norin, tubaist Per-Åke Holmlander og trommeslageren Christopher Cantillo serverer her 11 låter som høres ut som de er gjort av tre musikere fra New Orleans som er på vei hjem en tidlig morgen etter en altfor fuktig fest. De snakker sammen og diskuterer, men det høres ikke ut som det er de store verdensproblemene de forsøker å løse. De skifter samtaleemner hele veien, og det hele er ytterst sjarmerende og morsomt. «Dålig sikt och regn»? Kanskje hjemme i Skandinavia, ja, men ikke der hvor disse tre musikerne har tilbragt denne natta!
5. HÅKON KORNSTAD «tenor battle» JAZZLAND 475 711 4
Saksofonisten og vokalisten Håkon Kornstad ble tidligere regnet som en av Norges ledende saksofonister, før han besøkte Metropolitan i New York og ble så fasinert av å høre «Cavalleria Rusticana», at han oppsøkte en kjent operapedag i byen, og føyde etter hvert vokalist til sin yrkestittel, sammen med saksofonist.
Å gjøre en slik kombinasjon av jazz og opera kunne blitt en solid katastrofe. Vi har hørt det tidligere, når kjente, kvinnelige operasangere har forsøkt seg på jazz, men har er alt så perfekt og nydelig utført, at det er en fryd. Og man kan nesten høre at det har gjort Kornstad godt å lære seg å synge, ikke minst når det gjelder hvordan han spiller saksofon. Det høres hele veien ut som han nå, endelig har funnet sin plass i musikklivet, med ett bein i jazzen og ett bein i operaverdenen. Og med musikerne av dette kalibret som leverer sterke bidrag, og er med på å understøtte og løfte Kornstads sang og saksofonspill opp i himmelen, så føler jeg at Kornstad og vennene hans har vært med på å gi oss noe helt nytt og usigelig vakkert. Årets vinner i kombinertklassen!
6. LIBERTY ELLMAN «Radiate» PI RECORDINGS PI60
Den amerikanske gitaristen Liberty Ellman var relativt ukjent for meg, helt til jeg satte på hans fjerde album i eget navn, «Radiate». Jeg visste at han hadde vært involvert i saksofonisten Henry Threadgills Zooid Ensemble, men jeg hadde ikke tidligere lagt merke til han utenom det. Men sjekker man på internett finner man ut at han har vært en etterspurt sidemann til folk som Vijay Iyer, Rudresh Mahanthappa, Myra Melford og Jason Robinson.Dette er blitt en ytterst forfriskende innspilling med noen av de beste utøverne innenfor den amerikanske jazzen i dag. Dette er kreativt hele veien, og selv om musikken ikke hele veien er i nærheten av energisk rock, så er det en intensitet og spilleglede i det som fasinerer kraftig. Årets store overraskelse!
7. ROLF LISLEVAND & BJERGSTED JAZZ ENSEMBLE «Tourdion» INNER EAR INEA22
Luttspilleren Rolf Lislevand er en av de fremste utøvere av det klassiske instrumentet i Europa. Han er professor ved Staatliche Hochschule für Musik i Trossingen i Tyskland, og bosatt i Verona i Italia. Her møter vi han sammen med en gjeng mer eller mindre unge jazzstudenter, pluss noen lærere og gode venner av jazzutdanningen i Stavanger, og jeg må si at jeg ble svært overrasket da jeg spilte gjennom denne plata første gangen.
At Rolf Lislevand er en mester innenfor den såkalte «tidligmusikken» visste vi, men at han var i stand til å få et ensemble av studenter og gjester til å låte som om det var Gil Evans som ledet ensemblet, hadde vi ikke tenkt oss. Og han har løftet ensemblet til helt nye høyder, som resten av Norge, Sverige, Danmark, Finland og hele verden bør bli oppmerksomme på. Ei strålende plate! Og takk til Tore Johansen og det lille idealistiske plateselskapet Inner Ear for at de har utgitt dette på plate! Strålende!
8. SNIK «metasediment rock» CLEAN FEED CF343CD
Her møter vi trombonisten Kristoffer Kompen, saksofonisten Kristoffer Berre Alberts, bassisten Ole Morten Vågan og trommeslageren Erik Nylander, i åtte komposisjoner, hvorav seks er ført i pennen av Kompen og to av Vågan.
Når man ser lagoppstillingen, og hører musikken, så er det omtrent så langt fra det jeg hadde forventet meg som mulig, men dette er fire musikere som hver for seg er med på å representere den store framveksten av vanvittig dyktige og kreative musikere i Norge. Kompen er kanskje den som overrasker mest. Særlig med hans bakgrunn som Jack Teagarden-entusiast og som adskillig oftere er å høre i mer tradisjonelle sammenhenger enn i dette selskapet. De tre andre vet vi føler seg mer enn hjemme i dette landskapet. Vi har lenge utropt svenske Mats Äleklint til verdens beste trombonist. Nå må han skjerpe seg, for han er han i ferd med å få sterk konkurranse fra Kristoffer Kompen. Dette er blitt en flott plate fra et band med et coolt navn, som vi håper ikke sniker seg hver til sitt etter denne plata, men forblir et band i langt tid framover, for dette var tøft!
9. PER TEXAS JOHANSSON «De långa rulltrapporna i Flemingsberg» MOSEROBIE MMPCD097
Den svenske klarinettisten og saksofonisten Per Texas Johansson, gjorde seg sterkt bemerket i 1997, da han kom med sin innspilling «Holon» på det nystartede plateselskapet Kaza. Coveret var til dels nyskapende og skapte nysjerrighet, og da vi var forført av coveret og gikk til innkjøp av innspillingen, ble vi også ytterst fasinert av musikken. Rett etterpå kom han med platen «Stockholm Kaza Session» sammen med vokalisten Rebecka Törnqvist, og vi fikk nok en strålende plate i hyllene. Deretter kom «Alla mina kompisar» i 1998, som fikk Gyllene Skivan i Sverige, «Man kan like gärna leva (1999) og «Holon – Remixad av Jens Lodén».
Vi får ikke mindre enn 16 låter, med stor variasjon i stemninger og energi, og alt, absolutt alt, er skikkelig gjort! Legg for eksempelvis merke til Johanssons spill i låta «Fredrik Ljungkvist»! Hadde man tatt denne med i en blindfold, hadde nesten alle tippet at det var Ljungkvist som spilte. Musikerne komuniserer perfekt, og selv om Johansson er den viktigste stemmen på innspillingen, så hadde det ikke blitt like originalt uten Ståhls vibrafon og Agnas trommespill. Fredrik Ljungkvists bidrag er også med på å gjøre denne innspillingen til en gullbarre! Johansson er en glitrende god klarinettist, og det er synd vi ikke har hørt han mer de senere årene. Men jeg håper at dette bandet vil finne veien til mang en klubb og festival i tiden framover, for dette var en real höydare!
10. MATS GUSTAFSSON & NU ENSEMBLE «Hidros6 Knockin’» NOT TWO MW924-2
Hva tenker man når saksofonistrebell Mats Gustafsson går av gårde og gjør en hyllest til rockemusikeren Little Richard og hans musikk og tekster? En ting er at Gustafsson gjør en hyllest til langrennsløperen Petter Nordtug på Moldejazz, men Little Richard?
Vi får fire låter, eller strekk, som ikke er nevnt ved navn nevnelse noe sted, noe som forsåvidt ikke spiller noen rolle. Dette er musikk du ikke trenger noe navn på. Det er rett og slett bare herlig musikk, uten en eneste begrensning! I fjerdelåta fremfører Stine Janvind Motland en typisk Richard-tekst, som er så sjarmerende og tøff at bare den er verdt prisen alene. For en vokalist! «I shuffle to the left // I shuffle to the right//Believin’ and decievin’, it’s drivin me to grievin’ now// Bama lama bama loo// Go, go, have a time//Gimme gimme gimme gimme». Og så bryter lurvelevenet løs, og alle får tatt ut det siste av energi. Fantastisk!!!!
Nå kan jeg forstå at det koster å samle denne gjengen av gnistrende musikere, men jeg ville uansett stått fremst i køen hvis de spilte på en av mine nærklubber en gang i framtida. For dette er musikk du ikke hører hver dag, hver uke, hver måned eller hvert år.
Hele herligheten av Hidro6 inkludert 2 Lper, 6 CDer med mindre grupper, booklet og DVD kan du for øvrig få fatt i direkte fra selskapet Not Two Records eller din gode, lokale platepusher.
EKSTRABONUS:
SONNY ROLLINS QUARTET WITH DON CHERRY «Complete Live at the Village Gate 1962» SOLAR RECORDS
Mitt siste valg er også en ny utgivelse, men med musikk som har vært en godt bevart hemmelighet i mange år. Vi snakker juli 1962, to år etter at noen sist hadde hørt fra saksofonisten Sonny Rollins, men nå var han tilbake der han hører hjemme, på scenen. Denne gang med et engasjement på klubben Village Gate i New York. Et langt engasjement, fra 3. til 29 juli, som Rollins skulle få 2000 dollar for å gjennomføre. Og hvem skulle han ha med seg? Jo, bassisten Bob Cranshaw, som skulle bli Rollins samarbeidspartner i mange år etterpå og trommeslageren Billy Higgins, var det soleklare kompet. Og på kornett, den nye kometen Don Cherry.
Vi får servert en haug med perler fra kvartettens dager på Village Gate. Hele veien er dette praktfull musikk, som det er en skam at RCA Victor ikke kjente sin besøkelsestid og utga det komplett mens de ennå hadde sjansen, og før stoffet lå åpent for utgivelse for hvem som helst. De utga faktisk bare en LP med de første 30 minuttene av dette engasjementet.
Men Sonar i Spania gjorde det, og det skal de ha takk for. Jeg tror det er mange i gamle RCA som nå kan gremme seg, for hvis det er en (gjen)utgivelse som bør selge i bøtter og spann framover, så er det dette unike møtet mellom saksofongiganten Sonny Rollins og kornettmagikeren Don Cherry! Kjøpetvang!
Dette er mine favoritter for 2015. Men det kunne nesten like gjerne vært ti andre innspillinger, men skal man gjøre et valg, så må man gjøre et valg.
Å legge noen av disse platene under juletreet til en du er glad i, og som fremdeles har sin CDspiller inntakt, vil garantert være en suksess, hvis personen er relativt vel bevart. Men sannsynligvis er det tryggeste å kjøpe to eksemplarer av hver innspilling, slik at du selv også får disse i samlingen. For det er de verdt, alle sammen! God musikalsk jul ønskes til dere alle!
Jan Granlie
