Så tikket det inn en melding på facebook fra bassisten Hans Backenroth, hvor han forteller at han sitter på flyplassen og venter på fly til Tokyo, da han får en melding om at hans samarbeidspartner gjennom mange år, saksofonisten Bernt Rosengren har gått bort.
Jeg husker siste gang jeg hørte hann på konsert. Det var på Jazzcup i København, hvor han, blant andre, spilte med Knut Riisnæs (se bildet), og på tross av noe svekket helse, gjorde han en strålende konsert.
Bernt Rosengren ble født på julaften i 1937 i Stockholm. Hans plateinnspillinnger ga han ikke mindre enn fem Gyllene Skivan-priser i Sverige over mer enn 40 år.
Han begynte å spille profesjonelt da han var 19 år, som medlem av Jazz Club 57, og to år senere, i 1959, spilte han i Newport Jazz Band. Den polske filmprodusenten Roman Polanskis brukte pianisten Krzysztof Komeda når filmmusikken til suksessfilmen Knife in the Water ble laget i 1962, og da med Rosengren som en av de viktige musikerne. Og samarbeidet mellom Komeda og Rosengren varte over flere år med mange turneer og spillejobber, spesielt i Polen, Sverige og Danmark.
Rosengren spilte inn en rekke glimrende album på 1960- og 1970-tallet, inkludert Stockholm Dues (1965), Improvisations (1969) og Notes from Underground (1974). Han spilte i en legendarisk sekstett ledet av George Russell på 1960-tallet i Europa, og senere gikk han fra hard bop til post-bop eksperimentering, og spilte med Don Cherrypå 1970-tallet, og han var med i bandet Sevda ledet av trompetisten Muvaffak «Maffy» Falay, hvor de begynte å jobbe med elementer av tyrkisk og Midtøstens musikk. Han dannet også sitt eget storband på 70-tallet.
På 80-tallet jobbet han ofte med amerikanske jazzmusikere som Doug Raney, George Russell, Don Cherry og Horace Parlan. Og i 1996 spilte inn et album med sanger fra Porgy & Bess.
Rosengren var opprinnelig inspirert av blant andre Charlie Parker, Dexter Gordon, Sonny Rollins, Bjarne Nerem, John Coltrane, Bill Evans (pianisten) og Sonny Stitt. Han debuterte i 1957 som vikar for Lars Gullin, og i 1958 ble han valgt ut til å representere Sverige i «The International Youth Band» på Newport-festivalen og Verdensustillingen i Brussel. Han spilte mange år fast med Lars Gullin, som blant annet tilegnet et orkesterverk til Rosengren kalt Aeros Aromatic Atomica Suite, for Rosengren og det Danske Radiostorbandet ( i 1976). Rosengren har etter Gullins død vært med på å dokumentere hans komposisjoner på flere utgivelser, sammen med pianisten Lars Sjösten på plater som Late Date (Mirrors, 1994) og Inside Pictures (Mirrors, 2002).
I 1995 etablerte han Bernt Rosengren Octet, som utga Plays Evert Taube (vol. 1 og 2) på selskapet Arietta i 1999 og 2000, som gav en svensk Grammy i 1999. Og han mottok «Lars Gullin Prize» i 2004. Bernt Rosengren har mottatt kunstnerlønn fra den svenske stat fra slutten av 1970-tallet.
Rosengren har vært «side man» på innspillinger med Doug Raney, Doug Raney Sextet Meeting the Tenors, på Criss Cross Jazz i 2006), og Cuttin’ Loose, (Steeple Chase, 1978). På sistnevnte utgivelse består bandet ellers av Niels-Henning Ørsted Pedersen, Billy Hart og Horace Parlan. Han har også gjort plater med den norske gitaristen Torgeir Stubø, Live at Jazz Alive (Odin Records, 1983) og Storytellers, hvor han spiller til tekster av bl.a. Henrikk Wergeland, Gunvor Hofmo, Inger Hagrup, Kristoffer Uppdal, Rolf Jacobsen med norske musikere (Hot Club Records, 1998.
Bernt Rosengren var den mest innflytelsesrike saksofonisten Sverige har hatt, og han har vært en stor inspirator for så godt som alle saksofonistene i Sverige som har kommet etter han. Han var en svært omgjengelig og stille person, i alle fall på sine «eldre» dager, og det var alltid en fryd å høre han på klubb og plate. Men de senere årene var det ikke så ofte han reiste rundt og turnerte. Det ble helst jobber hvor han kunne kjøre sammen med sin kone, og rekke hjem igjen etter endt spillejobb.
Med Bernt Rosengrens bortgang er et stort punktum satt i den svenske jazzen, og det blir ikke enkelt å fylle tomrommet etter denne strålende musikeren.
Bernt Rosengren ble 86 år.
Tekst og foto: Jan Ganlie
