På Record Store Day 22. april gir Elemental Music ut tidligere uutgitte opptak av Bill Evans, alle opptak gjort ved forskjellige besøk i Danmark mellom 1965 og 1969.
«When you think of a piano trio, it’s impossible not to think of Bill Evans, just impossible». Disse ordene er Matthew Shipp sine. Ethvert opptak av Bill Evans’ musikmalske magi er verdt å lytte til, såvel for pianister som for alle andre.
Når så det ganske nye plateselskapet Elemental Music i samarbeid med blant annet jazzdetektiven Zev Feldman lanserer at de skal utgi «Bill Evans Treasures — Solo, Trio and Orchestra Recordings from Denmark (1965-1969)» er det bare å spisse ørene.
Her er plateselskapets egen omtale:
«A TRUE HOLY GRAIL OF PREVIOUSLY UNRELEASED BILL EVANS RECORDINGS!!!
3-LP SET MASTERED FOR VINYL BY BERNIE GRUNDMAN
Treasures: Solo, Trio and Orchestra Recordings from Denmark (1965-1969) is a set of never-before-released recordings of jazz piano icon Bill Evans, taped with excellent sound quality either live or in Danish TV and Radio studios in the mid-to-late 1960s. An official Elemental Music release in collaboration with the Bill Evans Estate, Treasures is truly a ’holy grail’ discovery culled from the private collection of Norwegian jazz musician Ole Matthiessen and being released for the very first time as a limited-edition 180-gram 3-LP set. Highlights of the collection include trio performances from 1965 featuring legendary Danish jazz bassist Niels-Henning Ørsted Pedersen; the only solo piano version of “My Funny Valentine” by Evans known to exist; a 1966 orchestral suite performed with the Evans trio accompanied by the Danish Radio Big Band conducted by trumpeter/arranger Palle Mikkelborg; and much more! The beautifully designed triple gatefold LP set showcases previously unpublished photos by Jan Persson from Evans’ Danish tours, as well as insightful liner notes by acclaimed author, journalist and Evans scholar, Marc Myers, plus interviews and statements from Danish drummer Alex Riel, music journalist, Danish producer and Evans discographer Peter Larsen, Palle Mikkelborg, Evans’ longtime trio mates – bassist Eddie Gomez and drummer Marty Morell, and pianists Ran Blake and Matthew Shipp»
Her er en skisse av hva vi har i vente:
Den 31. oktober 1965 spilte Bill Evans i Tivolis Koncertsal, med Niels Henning Ørsted Pedersen og Alan Dawson. Første del av utgivelsen er et utdrag fra denne konserten, med i alt tre låter som tidligere er kjent fra bootleg-utgivelser. Deretter følger et opptak som er ukjent for meg: Bill Evans’ trio, med NHØP og Alex Riel omtrent en måned seinere. Opptaket er angitt å være fra Slotsmarksskolen, Holbæk, fra en konsert der 28. november 1965. I mellomtiden mellom disse to opptakene var Bill Evans blant annet i Sverige, der han ga konserter på Gyllene Cirkeln, med Palle Danielsson og Rune Carlsson.
Den andre plata i 3LP-samlingen starter med opptak gjort i Radiohuset, DR, rundt den tiden opptaket fra Holbæk ble gjort, opptalene fra siste del av november 1965. Disse opptakene er en sensasjon om forhåndsomtalen stemmer. DR gjorde i slutten av november 1965 opptak med Bill Evans med soloframføringer på piano. Vi får der høre Bill Evans solo framføre sin egen «Re: Person I Knew», Monks «’Round Midnight», samt andre låter. Blant disse er det som er det eneste kjente opptaket av Bill Evans der han gjør «My Funny Valentine» solo. Som del av Bill Evans’ repertoar er denne låta noe vi ellers kanskje forbinder mest med konserter fra 1968, ikke minst gjennom to nyere utgivelser som Zev Feldman også har stått bak: Bill Evans – Some Other Time og Live At Art D’Lugoff’s Top Of The Gate, utgitt på Resonance Records.
Andre siden av den andre LP-en er et opptak DR gjorde i TV-byen med Bill Evans i samspill med Danmarks symfoniorkester og DR Big Band i november 1969. En orkester-suite satt sammen av låter fra Bill Evans’ repertoar, ble der framført og gjort opptak av, med musikk arrangert av … nærmest selvfølgelig: Palle Mikkelborg.
Den siste plata første side utgjøres av et trioopptak fra Radiohuset, DR, gjort sent i oktober 1966. Dette er antakeligvis det samme som et opptak som tidligere har blitt bootleg-utgitt som fra Tivolis koncertsal, 24. oktober 1966. Side to er også et trio-opptak, fra studenterhuset i Aarhus, fra Stakladen, gjort 21. november 1969.
Det siste opptaket er dermed mulig å sammenlikne med Milestones-utgivelsene Jazzhouse og You’re Gonna Hear From Me, tatt opp på Montmartre tre dager seinere.
Det er bare å glede seg.
Men det kan også være verdt å merke seg hva plateselskapet forteller oss over. Det er vel ganske så åpenbart at det vi får her er opptak gjort av DR. Som grunnlag for utgivelsen angir de at den flotte jazzpianisten Ole Matthiessen har framskaffet opptakene. «Og takk for det!«, sier vi. Beklageligvis — eller, rettere kanskje, som norsk skal jeg si: Heldigvis — gjør plateselskapet Matthiessen til norsk:
«Treasures is truly a ’holy grail’ discovery culled from the private collection of Norwegian jazz musician Ole Matthiessen».
salt peanuts* har informert plateselskapet om feilen. Uansett er vi Ole Matthiessen dypt takknemlig for å ha lagt grunnlaget for dette.
Tekst: Johan Hauknes
.
