ENERGIMØLLA, KONGSBERG, ONSDAG 3. DESEMBER 2025: Da den 64 år gamle jazzklubben Jazz Evidence på Kongsberg fastsatte programmet for høsten 2025, var den siste ordinære konsert-onsdagen for sesongen avsatt til et møte med trioen Krokofant. Slik ble det som kjent ikke.
Den gode Axel Skalstad med det varme smilet forlot oss så alt for tidlig. Fortsatt er det uforståelig at han er borte. Man sier gjerne at personer som ham, som renner over av livsglede, tar stor plass. Det blir helt feil. Livsglede tar aldri stor plass. Den sprer seg i et rom og fanger inn de som er rundt. Men lyskilden i sentrum er ikke stor, den er en overstrømmende energikilde for smil og latter. For det er minner om smil og latter og hjertevarme bamseklemmer som sitter igjen etter at Axel er borte.
Styret i Jazz Evidence bestemte seg raskt for å bruke denne kvelden til å organisere en minnekveld – en minnekonsert – for Axel Skalstad. Tom Hasslan, den andre halvdelen av radarparet Hasslan-Skalstad, tok ansvar for å organisere dette. I midten av oktober ble det arrangert en minnekonsert på Goldie i Oslo, noe som ble en sterk opplevelse. Men det føltes allikevel ikke riktig å omtale denne kvelden. I dag er det minnekonsert «hjemme», på Kongsberg, på Energimølla, der Axel Skalstad har sittet bak trommene mange ganger.
Og det ble en meget vakker kveld. Men ikke i sorg, savn, etter et glødende og varmt medmenneske, men i glede og hjertevarme for å minnes en musiker og et medmenneske som på tross av få år, preget så mange, så dypt. Axels mantra om at musikk er, og skal alltid være, gøy er med oss hele tiden. Men også dette: Musikk er viktig, musikk er noe som gjør noe med oss mennesker. Musikk er et fenomenalt medium til å skape fellesskap, til å sørge for medmenneskelig ivaretakelse. Det var en side ved musikken som også var viktig for Axel. Gøy for det gøyales egen skyld, er ikke gøy. Leiken er langt viktigere, den har livreddende kvaliteter, den bygger samfunn. Det alvorlige budskapet i Axels mantra ble dypt og inderlig tegnet klart for oss som var der denne kvelden.
I alt drøyt 150 medmennesker hadde funnet veien til Mølla denne dagen. Familien til Axel Skalstad, venner, medmusikere, publikummere, ja, alle i salen hadde på en eller flere måter blitt berørt av Axel Skalstads livsglede, perkussive energi og musikalske oppfinnsomhet gjennom de ti-femten årene han hadde som utøvende musiker, først lokalt på Kongsberg, etter hvert i større og større sirkler rundt en kis som vokste opp ved Gamleveien, eller Kongeveien.
Etter at Tor Dalaker Lund hadde ønsket velkommen og presentert programmet for kvelden, ble Axel Skalstads far, Øyvind Skalstad, ønsket velkommen på scenen. «Ja, det er på tide det blir spelt trekkspill her», sier Skalstad. Han framfører en hymne han har skrevet til minnet om sønnen og mennesket, som berører alle i rommet. Det er en emosjonell gjenklang i rommet som det er svært sjelden man kan kjenne så fysisk, så nærværende.
Like nærværende og sterktvirkende blir hyllesten til Axel fra de tre unge trommeslagere fra Kongsberg (hovedbildet). For disse har Axel Skalstad vært et forbilde, en inspirasjonskilde og en venn, i mange formative år. Albert Nesbø Baker går for tiden i første klasse på musikklinja på Kongsberg videregående skole. Einar Øyen og Trym Norum Graven fullførte samme skole for henholdsvis et halvt og ett og et halvt år siden. Øyen er i år student ved Sund Folkehøgskole på Inderøya, Norum Graven gikk samme sted forrige skoleår. I år er han student ved Skurup folkehøgskole i Skåne, i Sør-Sverige, noe over midtveis mellom Malmö og Ystad.
Trioen skapte en perkusjons-trio som pådrivende og med gjensidige lyttende ører skapte et sett i helt Axel Skalstads ånd: Variert, mangesidig, finurlig, oppfinnsomt, og ikke minst, musikalsk sprudlende. Et perkussivt overflødighetshorn.
Neste seksjon er storebror Fredrik Skalstad, på vokal og åpenstemt gitar, som med støtte fra far Øyvind Skalstad på keys, Karl Bjorå på en lydskimrende Gibson SG, el-gitar, Martin Langlie på trommer, og Halvard Gaardløs på el-bass og vokal. Skalstad framfører en sang han skrev i dagene etter at lillebror Axel var gått bort. En naken, sterk og medrivende tekst som ikke bare beskrev sorgen, men også styrken i arven etter Axel, «din kraft skal for evig bli»!
Etter at Halvor Røed Jensen – som Axel Skalstad spilte med i bandet på den første skiva som han var med på – overtok på keyboards. Denne første skiva med bandet Groovy Company ble for øvrig gitt det svært så funksjonelle navnet EP. Tre av Fredrik Skalstads låter om ble spilt inn i vår, med Axel Skalstad på trommer, inkludert «Ingenting knekker en fra Gamleveien». Ytterligere to nye låter fra det repertoaret til Fredrik Skalstad fulgte deretter, før de avsluttet med Motorpsychos «Go to California», fra albumet Phanerothyme fra 2001.
Kvelden ble avsluttet med et langt, men allikevel alt for kort sett med Gaardløs, Bjorå, Røed Jensen og Langlie, med Jørgen Mathiesen og Tom Hasslan. En miks av bandene Krokofant og Wizard som Axel Skalstad var en kraftfull stemme i. Et potpurri av låter fra begge katalogene fulgte oss inn i den seine kvelden.
Vi tok med oss varmen og gleden fra innsiden ut i et noe mistrøstig og nedtrykkende dårlig vær utenfor Energimøllas vegger.
Tekst og foto: Johan Hauknes
Fredrik Skalstad med band.
Krokofant og Wizard.
No comment.
