JAZZHOUSE, KØBENHAVN, 14. DESEMBER 2016: Når et jazzkollektiv fyller ti år med en helt spesiell konsert, er det bare for oss som følger med på jazzens liv å være til stede. Denne gangen var det det danske jazzkollektivet Barefoot Records som satte Jazzhouse på hodet med sitt jubileum.
Fortiden lever den danske improscenen i beste velgående. I København kan man til stadighet høre denne formen for fritt improvisert musikk på Christanshavn Beboerhus, på 5e i Kødbyen og en rekke andre steder rundt om. For ti år siden, i 2006, var forholdene helt annerledes for impromusikken i Danmark. Da var det ikke mange som holdt improfanen høyt, men etter et møte med det relativt nystartede musikerkollektivet ILK, på konservatoriet i Esbjerg fikk trommeslageren Håkon Berre og noen av hans medstudenter en idé. De ville utgi sitt eksamensprosjekt på plate, men ingen etablerte selskaper ville utgi det. Så med ideene til ILK i bakhodet, startet de kollektivet med bandnavnet, Trio Barefoot, som navn.
Etter det har kollektivet utgitt 56 innspillinger med musikk gjort av medlemmene.
På Jazzhouse denne kvelden var det pyntet til stor fest. Glitter og stas hang fra inngangen og helt ned i «storsalen». Og ved å følge en hvit «ledesnor» kunne man lese seg gjennom hele kollektivhistorien på vei gjennom lokalet.
Det musikalske startet oppe i baren, hvor man serverte hvit primitivo-vin, som etter et par slurker fikk drøvelen til å bade i magesyre, men med pianisten Jeppe Zeeberg på den lille scenen, ble surhetsgraden i kroppen raskt glemt.
Jeppe Zeeberg er en av de mest kreative og «lovende» pianister i Danmark om dagen. Han er frontfigur i bandet Horse Orchestra, samtidig som han stadig er ute med nye, spennende prosjekter på den københavnske jazzscenen. Her fikk vi et solosett som både var ekspressivt og spennende. Han er en rasende dyktig tekniker, og hans idéflom er nærmest utømmelige. Moderne i uttrykket, og med Cecil Taylor og Paul Bley sittende trygt i hvert ben.
Deretter fikk vi et kort sett med gitaristen Henrik Olsson i trappen rett utenfor toalettene, før publikum fulgte musikken ned trappa, og fikk en kort pause i baren i «storsalen», hvor Tomasz Dobrowski ga oss et solid solosett på trompet.
Derfra bar det videre inn i «storsalen» og over i sofaavdelingen, hvor vi fikk et løst og ledig, og ikke minst, fint, sett med trommeslageren Kasper Tom, før saksofonisten Sven Meinild ga oss fint altsaksofonspill fra døren inn til backstage-avdelingen.
I garderoben hadde trommeslageren Håkon Berre tatt tilhold, og i stedet for å ta seg av jobben som garderobevakt, ga han oss en kort trommesolo, før «omvisningen» ble avsluttet med kanskje kveldens fineste solosett med pianisten Morten Pedersen fra scenen.
Da hadde vi vandret rundt på Jazzhouse med musikalsk tonefølge som var kreativt og spennende, og for de som ikke tidligere hadde satt sine fødselsdagspumps på Jazzhouse, hadde nå fått muligheten til å bli kjent med stedet.
Deretter fikk vi møte Special Occasion Orchestra, som består av alle medlemmene i Barefoot-kollektivet. Her fikk vi Jeppe Zeebergs «Barefoot har fødselsdag», hvor notene var delt ut til almen allsang for publikum, som gikk over i noe de kalte «Abstrct Improvisation», som ble en fortsettelse av fødselsdagssangen, hvor alle musikerne hadde solo med tittelen «Hvordan vi alle tromme vil», «Hvordan vi alle guitar vil» og så videre gjennom hele bandet.
Deretter hadde de satt sammen en låt bestående av de ti første sekundene av alle innspillingene de har utgitt, noe som ble en selsom opplevelse, men spennende for publikum å se hvor mange av platene man gjenkjente.
Og etter et par, tre flere låter, hvor orkestret virkelig fikk utfolde seg, med Jeppe Zeeberg som kapellmester, fortsatte festen ut i de små timer oppe i baren på Jazzhouse.
Dette ble en spennende og, ikke minst, annerledes fødselsdagsfeiring, noe som virkelig ga en utfordring til saksofonisten og poeten T.S. Høeg, som skal feire sin 60-årsdag på Jazzhouse på nyåret.
Men noe vi merket oss, var at ingen av musikerne stilte barbeint, noe alle egentlig burde når man tross alt skal feire Berfoot Records.
Tekst og foto: Jan Granlie
