JAZZCUP, KØBENHAVN, 12. SEPTEMBER 2020: Den amerikanske saksofonisten Ned Ferm, har bodd i København, etter at han studerte ved Rytmisk Konservatorium fra 2001 til 2006, og igjen fra 2013 til 2015. Før det studerte han ved William Paterson University i USA. I København har han vært å høre i en rekke sammenhenger, blant annet med Maria Faust, Jacob Anderskov, Jacob Bro, Caroline Henderson, Dane TS Hawk, Kasper Tranberg, Tys Tys, Jeppe Gram, Nicolai Munch-Hansen, Rhonda Harris, Kira Skou, Marie Fisker, Rune Funch og Kresten Osgood For å nevne noen. I løpet av karrieren, har han kun utgitt ett album i eget navn, «Spent All The Money» (STUNT RECORDS, 2014), men det må noen snart gjøre noe med. For Ferm er en saksofonist med begge beina godt plantet i jazzhistorien, samtidig som han, når det er behov for det, «kliner til» som en solid freejazz-musiker.
Denne ettermiddagen i JazzCup, fikk vi høre han sammen med Kresten Osgood på trommer, Nils Bo Davidsen på bass og Simon Toldam på piano. Her skulle egentlig Jeppe Zeeberg har vært med som pianist, men han måtte melde avbud kun to timer før konsertstart. Men så lenge Toldam hadde en fri ettermiddag, så ble han hentet ut fra hjemmets fred, og ut i den heftige jazzverdenen.
Vi er alltid spente når vi skal ut for å høre prosjekter med disse musikerne. Osgood er etter hvert blitt en gjenganger på de mindre klubbene i byen, mens Davidsen kan høres i svært forskjellige sammensetninger, hvor han alltid leverer kvalitet. Og å få med Toldam i denne settingen, i stedet for Zeeberg, skapte et spennende element i sammenhengen. Han er en musiker som fungerer perfekt i det mer ettertenksomme og frie, og hans duosamarbeid med Davidsen er fantastisk, så å høre han spille amerikanske «standarder», hører man ikke så ofte.
Men denne ettermiddagen fikk vi en perlerad av favoritter fra andre komponister, fra de fire. Det var den amerikanske standardboken som ble gjennomgått, og da tenker vi ikke på «The Real Book», men et utvalg av det beste av det beste innenfor den amerikanske tradisjonen. Riktignok gjorde de den evigunge «Summertime», men i en særdeles original versjon, hvor det var mye trøkk og energi, som man ikke hører altfor ofte. Og vi fikk fine Ellington- og Monk-komposisjonet som de gjorde personlige og fine. Men prikken over i’en denne ettermiddagen, var utvilsomt, John Coltranes «Naima», skrevet til Coltranes kjære. Hvis man lukket øynene var det som å oppleve Coltrane, for eksempel på Village Vanguard eller en annen liten klubb i New York. Ferm var helt på «Coltrane-sporet», og avleverte strålende spill, mens Toldam tok det hele ned med utsøkt og svært kreativt pianospill over og under Davidsens fine bass-spill og Osgoods pågående trommer.
I det hele tatt, var dette en strålende ettermiddag i JazzCup. Og siden dette er hjemstedet for blant annet plateselskapet Stunt Records, så bør det nesten bli et folkekrav at selskapet snart må samle dette bandet igjen for en live-innspilling. For dette overgikk mye av det som kommer ut av jazz på danske plateselskap om dagen!
Tekst og foto: Jan Granlie