Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Den vanskelige tredjerunden

12 POINTS, SAN SEBASTIAN, FREDAG 22. JULI 2016: SÄ var den vanskelige tredjerunden pÄ Ärets 12 Points-festival gjennomfÞrt, pluss en liten avstikker til Heineken Jazzaldia-festivalen.

Vi startet med den portugisiske trekkspillerren JoĂŁo Barradas og hans trio. Jeg mĂ„ innrĂžmme at trekkspilljazz aldri har vĂŠrt min store favoritt, sĂ„ lenge den ikke utfĂžres av for eksempel argentineren Dino Saluzzi, og sĂŠrlig ikke nĂ„r man blant annet benytter et trekkspill som hĂžres ut som Fender Rhodes. Men den 24 Ă„r gamle Barradas er en dyktig utĂžver, som trakterer knappespillet pĂ„ en utmerket mĂ„te. Men det skuffet allikevel en del, siden lĂ„tmaterialet ikke helt holdt mĂ„l Hans trio, med bassisten AndrĂ© Rosinha og trommeslageren JoĂŁo Lopes Pereira, bidro heller ikke til Ă„ gjĂžre forestillingen bedre, siden jeg syntes at det hele hang litt dĂ„rlig sammen, og at «kompets» respekt for hovedpersonen var altfor stor.

Deretter var det klart for Norges representant, trompeteren Hilde Marie Holsen (bildet). Solotrompet og elektronikk kan bli en ytterst kjedelig affÊre, men jeg syntes hun gjorde et fint sett pÄ den litt for store scenen for henne. Hennes trompetspill ligger i tradisjonen etter Nils Petter MolvÊr og Arve Henriksen. Hun spiller ikke altfor mange toner, men sammen med utstrakt bruk av de elektroniske hjelpemidlene, sÄ fungerte det svÊrt bra. SÊrlig var andrestrekket, hvor hun spilte noe som minnet om en norsk folketone veldig bra. Men jeg syntes at 50 minutter ble i lengste laget for henne.

Deretter fulgte det engelske bandet Strobes, et band som «alle» snakket om som et av de nye store. Vi mĂžtte keyboardisten Dan Nicholls, gitaristen Matt Calvert og trommeslageren Joshua Blackmore, i et sett som for meg fortonte seg mye som Kygo eller andre som befinner seg innenfor den elektroniske cafĂ© lounge-musikken. Hipt, melodiĂžst og fint nok, men jeg mistet mye av interessen relativt fort.

SÄ avsluttet vi denne fredagen, mellom regnskurene, med Chicago singer/songwriteren Ryley Walker, sammen med bassisten Julius Lind og trommeslageren StÄle Liavik Solberg. Jeg har hÞrt denne trioen tidligere, pÄ Jazzhouse i KÞbenhavn, og fÞlte meg adskillig mer bekvem med bandet pÄ en relativt liten scene, og mindre pÄ kjempescenen pÄ stranda i San Sebastian. Bare det Ä se frijazztrommeslageren Liavik Solberg pÄ storskjerm, var relativt skremmende. Men det var noen tusen tilskuere som hadde funnet veien til stranda, og stemningen var upÄklagelig. Og Walker er en dyktig vokalist og lÄtskriver, og sammen med de to nordmennene fungerte dette godt.

Idag er det siste del av 12 Points med bidrag fra Østerrike, Sveits og Belgia. Og det skal bli spennende Ă„ hĂžre det belgiske bandet med navnet Nordmann… som visstnok betyr juletre pĂ„ det lokale sprĂ„ket…

Tekst og foto: Jan Granlie

Skriv et svar