MANDAGSKLUBBEN, 5e, KĂBENHAVN, 21. NOVEMBER 2016: SĂ„ var vi igjen pĂ„ plass pĂ„ 5e, i KĂždbyen pĂ„ Vesterbro, og relativt klare for fem band i lĂžpet av en kveld.
MÄnedens «Artist in Residence» er gitaristen Mark Solborg, som hver mandag denne mÄneden har hatt ansvar for Ä sette sammen programmet for mandagskonsertene pÄ 5e.
Denne kvelden startet med en trio, bestÄende av den britiske pianisten Mark Pringle, den italienske saksofonisten Gianluca Elia og den norske trommeslageren Ole Mofjell. Tre frittgÄende musikere som passer perfekt som til fÞrste etappe pÄ en slik lang kveld. Her fikk vi heftig fritt improvisert musikk i sett strekk, med heftig saksofonspill fra Elia, som var et helt nytt navn for oss. De mÞttes fÞrste gang pÄ Rytmisk konservatorium i KÞbenhavn, og har spilt sammen med ujevne mellomrom, bÄde i KÞbenhavn, Berlin og Amsterdam. Men dette var fÞrste gang jeg fikk mulighet til Ä hÞre denne trioen, som med sine klare referanser til Albert Ayler, Cecil Taylor og John Coltrane, la lista hÞyt for resten av kvelden. NÄ kan man kanskje innvende at man har hÞrt litt mange tilsvarende band de senere Ärene, men pÄ 5e er det denne typen musikk som dominerer, og vi mÄ innrÞmme at vi har mindre interessante trioer enn dette pÄ klubben tidligere.
Deretter gikk vi et sett med «artist in residence», gitaristen Mark Solborg, den italienske klarinettisten Frencesco Bigoni og trommeslageren (og pianisten) Peter Bruun. Her var det annonsert med den gode klarinettisten Lars Greve i tillegg, men han var fravÊrende denne kvelden. Bandet kalles for Black Pipes & Prayers, og ble, etter min mening altfor stillestÄende til at man ville hÞre det hele. Og noen pauser er pÄkrevet nÄr man skal hÞre fem band pÄ en kveld, sÄ under deler av dette settet trakk vi frisk luft pÄ utsiden.
SÄ var det inn igjen, for Ä sjekke ut kvartetten Front Burner (bildet). I denne sammensetningen finner vi saksofonisten og klarinettisten Henrik Pultz Melbye, den amerikanske saksofonisten og klarinettisten Aram Shelton, bassisten Jeppe Skovbakke og trommeslageren Rune Lohse. Shelton har akkurat ankommet KÞbenhavn, for forhÄpentligvis Ä bli her en stund for Ä spre sine kunnskaper. Han har spilt med blant andre Ken Vandermark, Dave Rempis, Tim Daisey og Henry Grimes, og pÄ hans altsaksofonspill kan man lett kjenne igjen flere av Chicagomusikerne vi hÞrer her i Skandinavia fra tid til annen. Pultz Melbye er en gjenganger pÄ 5e, men denne kvelden tror jeg han trivdes perfekt i selskapet. BÄde han og Shelton, som de gjorde lÄter av, fungerte fantastisk sammen, og kompet med Skovbakke og Lohse fulgte godt opp. Det er ikke sÄ ofte man fÄr hÞre «komponert» musikk pÄ 5e, men nÄr det gjÞres som disse fire gjorde det denne kvelden, sÄ er det mer enn velkomment. En flott kvartett som jeg gleder meg til Ä hÞre flere ganger.
Nok en trio, denne gangen bestÄende av de to polske musikerne Grzegorz Tarwid pÄ piano og Tomo Jacobson pÄ bass, pluss Aarhusianeren Kasper Tom pÄ trommer.
Dette ble kveldens hÞydepunkt for denne lytteren. Her fikk vi kreativt og nydelig pianospill, sammen med en bassist som tydelig har etablert seg pÄ den kÞbenhavnske jazzscene, og med studier med William Parker pÄ CVen, har han den selvtilliten som skal til for Ä matche de to andre musikerne. Trommeslageren Kasper Tom er en aktiv herre i den friere jazzen i Aarhus. Her spiller han i en rekke konstellasjoner, og senest hÞrte vi han pÄ plate med den tyske bassklarinettisten Rudi Mahall.
Tarwid har mye Paul Bley i spillet sitt, og han er bÄde ekspressiv og lyrisk, og er absolutt et navn man skal merke seg. StrÄlende.
SÄ var det midnatt, og tid for kveldens siste band. Her fikk vi et heftig og tÞft sett med den svenske saksofonisten og klarinettisten Sture Ericson, den danske bassisten Adam Melbye og den norske trommeslageren StÄle Liavik Solberg. Disse musikerne har vi hÞrt en rekke ganger de senere Ärene, i en rekke forskjellige sammenhenger. Ericson er den fÞrende musikeren i trioen, og legger sterke anslag pÄ saksofoner og, ikke minst pÄ klarinett. Han spiller med og uten munnstykke, og eksperimenterer mye med lydene fra horna. Det fungerer ikke like godt hele veien, men han skal ha for eksperimenteringen. Men stort sett, nÄr han ikke beveger seg ut pÄ «ukjent» mark, fungerer det strÄlende. Adam Melbye er en god bassist, som fÞlger de andre to til mÄstreken med lekent spill og med en fin tone i bassen. Liavik Solberg hadde med et arsenal av trommestikker, som, sÄ vidt jeg kunne registrere, alle ble benyttet i dette settet. Han er en litt uortodoks trommeslager, som spiller annerledes enn de fleste andre, men det er spennende Ä fÞlge ham. Hans bruk av de forskjellige trommestikkene gir egne og sÊrpregede lyder, og ved hjelp av smÄ cymbaler og en ytterst «skarp» skarptromme-lyd, fungerer det fint sammen med de to andre musikerne.
Neste mandag er det ikke mindre enn seks band som presenteres pÄ Mandagsklubben. Klubbens initiativtager, Kresten Osgood, fikk for kort tid siden «Danish Jazz Award» for innsatsen med Mandagsklubben, og ved Ä oppsÞke stedet, betale en nesten symbolsk sum i dÞren, sÄ fÄr du oppleve om Osgood var verdt prisen. Jeg er ikke i tvil om at det var et godt valg, for pÄ Mandagsklubben skjer det alltid uventede ting pÄ scenen, som man ikke fÄr andre steder i byen.
Tekst og foto: Jan Granlie