Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Enda en norsk showcase – denne gang Nutshell i Bergen

NUTSHELL, BERGEN, 22. – 25. MAI 2019: Nutshell er fortsettelsen av showcaseprogrammet Jazz Norway in a Nutshell, som nĂ„ har pĂ„gĂ„tt i forkant av Nattjazz i Bergen, de siste 13 Ă„rene. Her blir festival- og klubb-bookere, journalister og jazzbyrĂ„krater fra forskjellige deler av verden invitert til diverse showcase med norske musikere, gjerne kombinert med store naturopplevelser i Bergen eller i omrĂ„det rundt «byen mellom de sju fjell».

I Är var de fleste deltagerne europeere, men det var ogsÄ innslag fra USA (Seattle) og Canada (Vancouver), og programmet omfattet konserter pÄ litt uvante spillesteder i Bergen og ved Hardangerfjorden, lokalisert i og rundt Norheimsund. Dette kombinert med sosialt samvÊr, hvor nye vennskap oppstÄr og norske plateselskaper og bookere gjÞr sÄ godt de kan for Ä markedsfÞre den norske jazzen til utlendingene, og gjerne den man ikke hele tiden finner Þverst pÄ festivalplakatene rundt om.

Det startet relativt rolig torsdag, med showcase med JĂžrgen Mathisen’s Instant Light (JĂžrgen Mathisen – saksofoner, Erlend Slettevold – piano, Trygve Waldemar Fiske – bass og Dag Erik Knedal Andersen – trommer). Dette er en kvartett som nylig har kommet med plate pĂ„ det portugisiske selskapet Clean Feed, og er mer enn klare for verden.

Og med deres John Coltrane-inspirerte musikk, med trykk pĂ„ Coltranes kvartett med McCoy Tyner, Jimmy Garrison og Elvin Jones, tilfĂžrer de tradisjonen noen nye elementer som er spennende. Og de fire nordmennene beviste raskt at inspirasjonen sitter tett og fint. Mathisens tenor- og sopransaksofonspill er, selvsagt, ikke like tungt og energisk som «far sjĂžl», men han er godt pĂ„ vei. Det samme kan sies om pianist Slettevold. Han har McCoy godt innenfor huden, og det er egentlig bare McCoys voldsomme venstrehĂ„ndsanslag som savnes en smule. Men han er en tekniker av rang, og leverte strĂ„lende spill hele veien. Bassist Fiske har vokst seg stor og sterk de senere Ă„rene, og han er en svĂŠrt fleksibel bassist som passer perfekt inn i de fleste sammenhenger – ogsĂ„ denne. For mange er Knedal Andersen en trommeslager man ikke hĂžrer sĂ„ ofte, men i denne sammenhengen er han (nesten) den reneste Elvin Jones. Med energi og pĂ„gĂ„ende spill er det fryd Ă„ hĂžre han. Et fint sett og en flott start pĂ„ Ă„rets Nutschell!

Mange av de tilreisende hadde hatt en lang dag, og gikk til sengs i relativt fornuftig tid. Noe de gjorde rett i, for pÄ dag to skulle man stille vÄkne og renvaskede i hotellresepsjonen klokken 10:00 for Ä bli transportert i buss til Norheimsund i Hardanger.

Her startet det med en litt lang og detaljert omvisning pĂ„ Hardanger FartĂžyvernsenter, fĂžr vi ble tatt med innendĂžrs og bort fra duskregnet, for Ă„ hĂžre Bergenstrioen Building Instrument (Mari Kvien Brunvoll – vokal, samples, perkusjon, Åsmund Weltzien – synth, melodica og electronic og Øyvind Hegg-Lunde – trommer). Dette er en trio som har eksistert noen Ă„r, men som aldri har nĂ„dd helt ut i verden. Musikken har mye elektronikk i seg, og Kvien Brunvolls tekster, som visstnok ble fremfĂžrt pĂ„ hennes Moldedialekt, forsvant litt for mye i elektronikken. Men som helhet var dette et fint sett, som innimellom tangerte mot mye av den elektroniske popmusikken mange sverger til nĂ„ om dagen. SĂ„ fĂ„r vi hĂ„pe flere enn meg hadde sĂ„pass stor glede av settet at de vil booke trioen til sine arrangementer ute i verden.

Deretter bar det utover i Hardangerfjorden til Nutshell-guide Brit Aksnes’ hjemtrakter og inn i farens gamle naust, hvor vi fikk en kort demonstrasjon av hardingfelespill i den gode, gamle, norske tradisjonen, fremfþrt av unge Eirin Tjoflot, fþr det bar inn til det lokale Folkets Hus, eller Lidarene, som det heter her i fjorden.

Der fikk vi mĂžte bandet Hegge, ledet av bassist BjĂžrn Marius Hegge, en av de mest aktive, unge, norske bassister i dag, sammen med god vin og betasuppe.

Foruten Hegge selv pÄ bass, bestÄr bandet av pianisten Vigleik Storaas, trommeslager HÄkon MjÄset Johansen og de to saksofonistene Martin Myhre Olsen og svenske Jonas Kullhammar. BjÞrn Marius Hegge har nok en Charles Mingus liggende og ruge i bakhodet. Hans musikk er ofte bygd opp pÄ samme mÄte som Mingus sin. Og med dyktige medspillere, sÊrlig de to saksofonistene, ble dette et sett som passet perfekt til betasuppa.

Fredagen var avsatt til to konserter i Bergen, fÞr man beveget seg over i Nattjazz-modus pÄ kvelden.

FÞrst ut var konsert pÄ FlÞyen, pÄ fjellet hÞyt over byen. Solen viste seg tidvis denne formiddagen, men ikke mer enn at de fleste som hadde beveget seg opp pÄ fjellet trakk innendÞrs for Ä hÞre bassisten Ellen Andrea Wang, en av norges «up and coming»-bassister, som allerede har markert seg utenfor hjemlandet, blant annet i samspill med trommeslageren Manu Katché. Undertegnede brukte formiddagen pÄ andre ting, siden jeg bÄde hadde vÊrt pÄ FlÞyen noen ganger tidligere, og hadde hÞrt Wang ved en rekke anledninger. For eksempel i bandet Pixel, som hun er leder av.

Men jeg var pÄ plass pÄ Victoria Pub, senere pÄ ettermiddagen. Her fikk vi et ytterst intimt og fint sett med duoen Streifenjunko (hovedbildet), med saksofonist Espen Reinertsen og trompeter Eivind LÞnning. Jeg har vÊrt en smule skeptisk til duoens seneste plateinnspilling, som jeg synes er for stillestÄende, og at det ikke skjer altfor mye. Men live i et lite lokale er det noe helt annet. Live er saksofonen og trompeten i fÞrersetet, og elektronikken blir elementer som er med pÄ Ä utvikle og utvide det musikalske uttrykket pÄ en spennende mÄte. Og bÄde Reinertsen og LÞnning er finslepne teknikere og musikere som kan sine instrumenter og, ikke minst, elektronikken, slik at et sett med de to blir variert og spennende.

Deretter var det over til Nattjazzen ute pÄ Verftet pÄ Nordnes. Og hva som skjedde der kan du lese i dagsrapportene her pÄ salt-peanuts.eu.

Men Nutshell var ikke over med det. LÞrdagen var siste knallharde dag for de etter hvert litt slitne deltagerne. Da fikk vi to konserter i Bergen Pianoforretning. Den fÞrste med trioen Tanake/Lea/StrÞnen, som er en trio som egentlig var et Þvekollektiv og aldri var tenkt Ä skulle gjÞre konserter. Trioen bestÄr av den japanske (Oslo-boende) pianisten Ayumi Tanaka, saksofonisten og vokalisten Marte Lea og trommeslageren Thomas StrÞnen. BÄde Tanaka og Lea mÞttes som studenter ved Norges MusikkhÞgskole, og StrÞnen hÞrte dem der, og syntes at de hadde mye Ä fare med musikalsk.

Musikken er i stor grad fritt improvisert, med mange japanske influenser, sÊrlig pÄ grunn av Tanakas personige pianospill. Men det ble ogsÄ elementer av norsk folkemusikk i Leas vokal. Lea er ogsÄ en saksofonist med mye energi i spillet, og jeg synes hun bare blir bedre g bedre etter hvert som jeg hÞrer henne. Og bak det hele styrer StrÞnen det hele med stÄlkontroll og mange fine innspill. Kanskje det mest spennende innslaget pÄ Ärets Nutshell!

Siste showcase for i Ă„r, var med den danske altsaksofonisten Signe Emeluth og hennes band Amoeba – (Emeluth – altsaksofon, Karl BjorĂ„ – gitar, Christian Balvig – piano og Ole Mofjell – trommer). Alle musikerne har hatt sin periode i Danmark, men alle, med unntak av Balvig, er nĂ„ basert i Oslo.

Her fikk vi lÄter fra bandets kommende innspilling, som bestÄr av fritt improvisert og hardtslÄende jazz, men Emeluth i godt driv, slik man har hÞrt henne mange ganger den senere tiden blant annet pÄ Klub Primi i KÞbenhavn. Alle musikerne imponerte med tett og heftig spill, og Ä plassere dette bandet som siste innslag i Nutshell var et godt trekk. For her var det umulig Ä falle i sÞvn eller la tankene fly til andre ting. TÞft, pÄgÄende og spennende!

Det sosiale er en viktig del av Nutshell, og det ble skapt en rekke nye vennskap i lÞpet av disse dagene, sÄ fÄr man se om de europeiske, amerikanske og canadiske festivalene fant noe de gjerne vil booke.

Og selv om vÊret i beste fall kan sies Ä vÊre vekslende, sÄ er jeg overbevist om at de fleste hadde noen fine dager sammen med arrangÞrene Vestnorsk jazzsenter og Music Norway.

Tekst og foto: Jan Granlie


JĂžrgen Mathisen


Building Instrument


PĂ„ vei til konsert i Hardanger


Eirin Tjoflot


Hardanger


Hegge


Jonas Kullhammar


Hardanger


Espen Reinertsen i Streifenjunko


Eivind LĂžnning i Streifenjunko


Vossa Jazz-leder Trude Storheim og Vestnorsk jazzsenters Nina Torske forsĂžker Ă„ overbevise Frank Bolder fra North Sea om Ă„ booke ei rĂžys med norske band


Ayumi Tanaka, Marte Lea og Thomas StrĂžnen


Ayumi Tanaka


Marte Lea


Thomas StrĂžnen


Signe Emeluth’s Amoeba


Signe Emeluth


Peter Schultze fra Jazzahead i ferd med Ă„ booke Eivind LĂžnning


Annamaja Saarela fra Tampere viser YouTube-klipp med finsk jazz til Jill Rodger fra Glasgow International Jazz Festival

Skriv et svar