NATTJAZZ, BERGEN, DAG 8, 31. MAI 2019: Den som hadde vandret veien ut til Verftet i Bergen for å høre (og tråkke trinn til) den såkalte «superbassisten» Richard Bona, ble nok skuffet i går, siden Bona og hans cubanske orkester hadde avlyst jobben i Bergen, uvisst av hvilke årsaker. Men det tror jeg egentlig ikke gjorde så mye, for det var flere muligheter for å få testet ut sine evner i rytmisk dans under gårsdagens Nattjazz.
Men det startet med det som var kveldens høydepunkt for denne anmelderen. Saksofonisten Tor Yttredal, fra Stord og med sete ved det som med denne innledningen passende nok heter Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger, hadde satt sammen et drømmeband for noen få jobber. De debuterte med stor suksess i hjembyen under årets Maijazz, en festival salt-peanuts.eu dessverre ikke var tilstede på i år, men omtalene etter konserten var overveldende. Med seg i Impression Quartet hadde han tre av de ledende musikerne innenfor jazzen i Norge i dag, nemlig keyboardist Ståle Storløkken, trommelegenden (som Yttredal introduserte han som) Audun Kleive og bassisten Ole Morten Vågan. Et bedre «komp» for Yttredal er det vanskelig å finne i dagens jazz, nasjonalt som internasjonalt.
Og for en konsert det ble! «Kompet» drev Yttredal fra skanse til skanse og til å yte sitt absolutt beste i et knippe låter signert kapellmesteren. Det var et eventurlig trøkk og en energi ut av denne verden fra start til mål, og for den som har sett på Yttredal som en habil, men ikke særlig mer, av en saksofonist, bør sjekke ut bandet, for å oppdage at Yttredal er en av våre absolutt ledende på instrumentet. Han spiller lyrisk og deilig på sopran- og sopraninosaksofon, og legger tyngde i tenor- og altsaksofonspillet, og da de avsluttet med en nydelig ballade som ekstranummer, var det fullstappede Sardinen mer enn fornøyd. Dette er en kvartett som bør sendes rundt på landets jazzklubber, for dette var fint så det rakk!
Deretter fikk vi med oss en liten del av det unge, norske bandet Mosambiques debut på Nattjazz. Bandet, med keyboardist Ivan Blomquist i front, trompeteren Lyder Øverås Røed, saksofonisten Lauritz Lyster Skeidsvoll, bassisten Kristian B. Jacobsen og trommeslageren Henrik Lødøen kom, for ikke lenge siden, ut med sin debutplate på Jazzland-labelen, en plate som vil bli anmeldt på salt-peanuts.eu om kort tid.
Musikken blir i Nattjazz-programmet betegnet som Ultrafunky Afro Club, en relativt vag betegnelse etter vår mening. Men med inspriasjoner fra Fela Kuti, Erykah Badu og D’Angelo, har de noe å strekke seg etter. Jeg synes den delen av konserten jeg fikk med meg var helt ok, men et stykke fra «forbildene», som heller ikke er veldig ensartede i uttrykksformen. Bandet swingte fint, og de skapte en god og bølgende stemning oppe i det mer enn fullstappede Studio USF.
Mosambique var et godt «vorspiel» på hva vi skulle oppleve senere på kvelden. For da klokken passerte 23:00, startet den virkelig festen på Nattjazz. Og derfra og ut, er Nattjazz et deilig party som det vestlandske publikum vet å utnytte til fulle. Alle er ikke like interesserte i det musikalske som serveres, og det er få som etter klokken 23:00 snakker med «innestemme». Vi er jo tross alt i Bergen!
Men det spiller ingen rolle, når man har band som 47Soul og Angola 70 på programmet.
Vi startet i Sardinen med 47Soul, et band med røtter i Midt-Østen og Palestina. I følge programmet står 47Soul i spissen for den nye dansemusikken i Midt-Østen, i noe man kaller Shamstep, som kombinerer gatemusikk med afrikanske rytmer og elementer fra hip hop og rap. Tradisjonsmusikk møter analoge synther og hypnotiske gitarlinjer i et forrykende show, som det ble lovt i programmet.
De fire herrene, Tareq Abu Kwaik på vokal og darbuka, Ramzy Suleiman på vokal og tangenter, Walaa Sbeit på vokal og perkusjon og Hamza Arnaout på gitar, serverte heftig vokal og dansbare rytmer med det typiske fra Midt-Østen, og fikk raskt de med afrikansk eller palestinsk bakgrunn på føttene, sammen med en del lokale som kastet seg inn i festen.
Personlig syntes jeg det ble litt statisk og ensformig i lengden, men jeg lot meg sjarmere av det enkle og rene i musikken.
Så avsluttet jeg fredagskvelden med et skikkelig afrikansk show, fremført av et stort band med musikere med base i Bergen, men med flere med røttene sine godt plassert i Angola.
Djen og rapartisten Miss Tati, eller Tatiana Palanca, som er hennes egentlige navn, hadde tatt med lillesøsteren og kusinen til å fronte dette rytmiske sirkuset av en konsert, med et stort band som både hadde rytmene og trøkket inne.
Ofte går jeg lei av denne type musikk etter ca. femten minutter, men ikke denne gangen. Musikken var hentet fra nord og sør i Angola, med de forskjellige rytmer og tilnærmingsmåtene folkemusikken fra disse to delene av landet har. Og Angola har slett ingen historisk tradisjon for å fremme sin tradisjonsmusikk, og i lang tid har det vært direkte forbudt å fremføre sin egen folkemusikk offentlig. Derfor skal Miss Tati og ha stor ros for at hun har plukket fram musikken igjen i Norge. For dette var rett og slett deilig, som både vi som var på jobb og skulle «oppføre oss», og de som var «ute på byen» satte stor pris på.
I dag avsluttes årets svært vellykkede Nattjazz. salt-peanuts.eu har vært på plass tidlig og sent siden starten forrige fredag, pluss at vi ar med på Nutshell i forkant av festivalen. Så da jeg våknet i dag tidlig, var det åpenbart at nå måtte jeg bare ha en pause fra musikken. Derfor lar vi siste dag av festivalen gå sin gang uten oss. Og når det i tillegg er buekorpsenes dag i dag, så er det eneste riktige å holde seg innendørs med stor avstand fra alt som heter rytmisk, eller andre former for musikk.
Men vi høres igjen om et knapt år, på Nattjazz 2020, hvis vi fremdeles er i stand til å bevege oss i oppreist stilling.
Takk for i år, Nattjazz, og takk for konserter med Maria Kannegaard Trio, Arve Henriksen Towards Language, Ståle Storløkken Twilight Saloon, Skarbø Skulekorps, David Murray/Ingebrigt Håker Flaten/Paal Nilssen-Love, Anja Lauvdal og hennes hyllest til Joni Mitchell. Marius Neset Quintet, Tor Yttredal Impression Quartet, Angola 70 og alle de andre fine, musikalske opplevelser jeg har hatt disse altfor korte dagene i Bergen.
Tekst og foto: Jan Granlie
Konsentrert Ole Morten Vågan med Tor Yttredal Impression Quartet
Ståle Storløkken med Tor Yttredal Impression Quartet
Legenden Audun Kleive med Tor Yttredal Impression Quartet
Tor Yttredal
Det unge, norske bandet Mosambique
Angola 70
Tatiana Palanca (Miss Tati) i Angola 70
