COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 7. JULI: Etter at salt-peanuts utsendte var forhindret fra annet enn studioarbeid og platebutikkslaving mandagen, for øvrig med en strålende konsert med Jan Kaspersen Original Quintet, så var vi sterkt tilbake tirsdag

På JazzCup regjerte saksofonisten Jesper Thilo kvintet med gitarist Jacob Fisher som gjest over en mer enn overbefolket jazzklubb/platebutikk. Temperaturen ved start overskred nesten kokepunktet i det stappfulle lokalet, og det økte bare på etter hvert som Thilo og hans venner kjørte på med heftig mainstream og bebop. Jeg overhørte noen amerikanere som passerte på gaten som ikke engang ville prøve å komme inn, for denne moderne jazzen likte de ikke… Dem om det. Jesper Thilo er en av «the grand old men» i den danske jazzen, og sammen med pianisten Olivier Antunes, bassisten Bo Stief og trommeslageren Frands Rifbjerg er de ett av Danmarks mest samspilte jazzorkestre. Og med den fantastiske gitaristen Jacob Fisher på topp, gir de de (svette) frammøte to sterke og drivende sett.

Vi forflyttet oss fra JazzCup og opp på Østerbro til den fine, intime og hyggelige Gustavs Bistro og Butikk, hvor vi fikk tid til ett sett med den svenske pianisten Bobo Stenson og hans trio (bildet). Her møtte vi bassisten Palle Danielsson (som noen mente ikke hadde spilt med Stenson omtrent siden tiden med Garbarek/Stenson-kvartetten), og trommeslageren Jon Fält.

Her fikk vi servert svenske og internasjonale standarder i godt selskap med Stenson og Danielssons komposisjoner. Spesielt merket vi oss den nydelige «Sister May’s Blouse» ført i pennen av Børje Fredriksson og Danielssons hyllest til en av sine katter, «Mars». Kombinasjonen Stenson/Danielsson er ikke annet enn magisk, og kommunikasjonen mellom de to nestorene i svensk jazz fungerer som var de siamesiske tvillinger. Rett og slett et magisk sett!

Deretter bar det nedover fra Østerbro via et ørlite hvileskjær i bakgården hos undertegnede på Frederiksberg, til 5e, nede i Kødbyen, hvor det var offisiell verdenspremiere på den norske trommeslageren Per Oddvar Johansen Trio (Helge Lien – piano og den Københavnboende Torben Snekkestad på saksofoner og klarinett).

Det startet veldig «norsk». Det er lyrisk og vakkert og vi aner hvor dette går. Men plutselig endrer det seg, og vi oppdager at Johansen, i tillegg til å være en dyktig trommeslager, også er en framifrå komponist. Lydbildet er variert, mye av musikken er i medium tempo, men de tre kommuniserer fint. Lien leverer noen fine og originale soloer, Snekkestad vokser stadig som solist, og spesielt syntes jeg hans klarinettspill var spennende, og bak det hele holdt Johansen tømmene uten å fremheve seg selv altfor mye.

Siste band gikk på scenen denne kvelden, saksofonisten Lotte Anker, bassisten Ingebrigt Håker Flaten og trommeslageren Gerald Cleaver er en konstellasjon som jeg ikke er sikker på har spilt så mye sammen før. Men dette er fagfolk på sitt beste, og de leverte de frie varene som om de ikke hadde gjort noe annet de siste årene.

Da man vandret opp fra Vesterbro og hjem sent på natten, kom regnet til Kongens by. Slik at man fikk renset luftet, og gjort klart fra de siste, harde rundene av årets festival.

I dag spiller Tony Bennett og Lady Gaga på Plænen i Tivoli, uten at leserne av salt-peanuts skal bli plaget med noe referat derfra. Desto mer sannsynlig er det for at dere vil få rapport fra verdenspremieren på Marilyn Mazur – Shamania i morgen. 10 kvinnelige musikere fra Danmark, Sverige og Norge, pluss en norsk danser. Det kan bli stas! Men først er det tid for den årlige presselunsjen på Hotel Kong Arthur!

Tekst og foto: Jan Granlie