VINTERJAZZ (DK), 5. FEBRUAR 2016: Den danske Vinterjazzen er i gang. Med godt over 30 konserter rundt om i hele Danmark bare denne fredagen, ble den 24 dager lange happeningen dratt i gang i løpet av gårsdagen.
Vi holdt oss i «kongens by», og startet i et fullstappet JazzCup med trompeteren og flugelhornisten Henrik Bolberg, altsaksofonisten Jens Søndergaard, bassisten Lasse Lundström, pianisten Thomas Bornø og trommeslageren Dennis Drud i deres hyllest til The Adderley Brothers. Fullt hus i platebutikken, vertshuset og jazzklubben JazzCup er ca. 120-130 personer, og de fleste som hadde funnet seg en plass denne ettermiddagen hadde en del år på baken, hvor de fleste var kjennere av Cannonball Adderleys musikk fra før.
I denne kvintetten var det først og fremt trompeteren Henrik Bolberg som imponerte. Han låt gjennomgående faktisk adskillig mer interessant enn Nat Adderley fra originalbandet. Og hans flugelhornspill på «Lover Man» var av verdensklasse. Jens Søndergaard er en flott altsaksofonist, og selv om han ikke har samme snert i spillet som Cannonball, så leverte han fine soloer og ensemblespill sammen med Bolberg.
Deretter gikk turen til Jazzhouse, med en kort «pit stop» på vårt favorittvannhull i København, Jeppes Bdehotell.
På Jazzhouse hadde man delt kvelden mellom den estiske (københavnbosatte) saksofonisten Maria Faust og hennes band Sacrum Facere, og gitaristen og vokalisten James Blood Ulmer (bildet). Fausts band har eksistert en god stund og består av pianisten Emanuele Maniscalco, den amerikanske saksofonisten Ned Ferm, trombonisten Mats Hyhne, tubaisten Jonatan Ahlbom, trompeteren Tomasz Dabrowski og den italienske klarinettisten Francesco Bigoni.
Maria Faust Sacrum Facere tar utgangspunkt i den estiske folkemusikken og gjør den til en helt særegen form for jazz, et stykke mellom moderne improvisasjon og engelsk brassband. Alle musikerne er ytterst dyktige på hvert sitt instrument, men vi merket oss spesielt strålende pianospill fra Maniscalco og myndig ledelse og sltsaksofonspill av en lykkelig og glad Maria Faust.
Deretter var det tid for kveldens «höydare», gitaristen James Blood Ulmer. Blood Ulmer fylte 76 år den 2. februar, og kommer fra Ornette Coleman-skolen. Han har utgitt en rekke plater i eget navn, pluss at han har samarbeidet med band og musikere som Music Revelation Ensemble, Phalanx, John Hicks, Reggie Workman, Rashied Ali, George Adams, John Patton, Larry Young, David Murray, og ikke minst med bassisten Jamaladeen Tacuma, som han spilte med sist jeg hørt ham på Moldejazz for mange, mange år siden.
Han blir regnet som en i frijazzens «grunnstamme», og er ved å være inspirert av Ornette Coleman, også inspirert av Jimi Hendrix, blues, funk og frijazz.
Inn på scenen kommer så den store mannen, selvsagt med solbriller. Han setter seg ned på en stol midt på scenen, og derfra og ut får vi et bluessett og et gitarspill som overgår alle andre bluesgitarister jeg har hørt. Med relativt streite blueslåter, blander han inn Colemans harmolodiske ideer, som gir et helt særpreget spill.
Etter at han gjorde konsert under Moldejazz i fjor sommer, gikk diskusjonene høyt om Blood Ulmer egentlig kunne spille gitar. Her spilte han med The Thing (Mats Gustafsson, Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love), og jeg vil anbefale de som var mest høylytte i sin kritikk av dette samarbeidet å oppsøke en av Blood Ulmers solokonserter, for makan til solokonsert med gitar og vokal, er det lenge siden jeg har hørt.
Blood Ulmer fleipet med de gamle blueshelter Muddy Waters, B.B. King og til og med Eric Clapton, mens han la sine spesielle akkorder og lot de enorme fingrene leke over gripebrettet på en avslappet og tilbakelent måte.
Vi fikk et langt sett, som gjerne kunne vart et par timer til for min del, for hele hans holdning og tilnærming til bluesen var av et slikt kaliber at man snarst må skaffe tilveie en av hans soloplater. For eksempel «Blues Legacy: Solo Live» på American Revelation, fra 2009).
At Vinterjazz startet såpass sterkt, lover enten godt for fortsettelsen, eller bebuder at resten av «festivalen» kan bli en stor nedtur. For i februar syder og koker hele Danmark av nasjonal og internasjonal jazz i hver krik og krok, og skal man dømme etter programmet, så tror jeg de fleste nedturene uteblir, og man kan glede seg til mange strålende jazzkonserter resten av måneden i flotte København.
Dessverre fikk vi ikke med oss konserten med Arve Henriksen og Jan Bang i Brorsons kirke, eller Kjærgaard/Bruun/Tranberg på 5e, eller alle de andre drøyt 30 konsertene denne åpningsdagen, men vi lover å komme sterkere tilbake. Så følg med!
Tekst og foto: Jan Granlie
