STOCKHOLM JAZZ FESTIVAL, DAG 3, 15. OKTOBER 2023: Vi sliter fremdeles med logistikken på dette besøket i Stockholm. Men det var litt enklere på søndag, da solen igjen tittet fram. Men den sure høstvinden var sterk, og gjorde vandringene gjennom byen til en prøvelse. I tillegg vet man jo aldri om man blir angrepet med tyngre våpen når man går på Stockholms gater i disse tider …
I Georg Riedels ånd
Men vi trosset alle farer, og startet dagen igjen i Kjellarbyn i Gamla stan. Her fikk vii møte saksofonisten Johannes Gammelgaard kvartett. Gammelgaard har jeg hørt tidligere i København, og vi har anmeldt flere av hans plateprosjekter, som I Venners lag, med kvartetten med ett par gjester, pluss Ting tar tid, med Johannes Gammelgaard Orkester og Hej Johannes på duo med trommeslageren m.m. Johannes Berg.
I kvartetten finner vi foruten Gammelgaard på tenorsaksofon, trompeteren Karl Wallmyr, trommeslageren Arild Wahl og bassisten Mauritz Agnas, som vi hørte samme sted i går. Vi fikk en time med fin og typisk svensk jazz, hvor en stor del av musikken kunne vært skrevet av bassisten og komponisten Georg Riedel. Å bli sammenlignet med Riedel er en kvalitetsbenevnelse på et svensk band, for Riedel har, siden han spilte med Jan Johansson, vært det nærmeste man kommer en nasjonalskald i Sverige.
Helt fra start og første låt, fikk vi følelsen av at Riedel hadde ansvaret. Men de fleste komposisjonene var gjort av Gammelgaard. Hans tenorsaksofonspill er fint, med en adskillig lysere tone i hornet enn de to vi hørte i går (Elin Forkelid og Jonas Kullhammar), men i denne musikken er det helt ok. Han kan minne om flere amerikanske saksofonister som vi gjerne finner på plateselskapet ECM, og jeg tenkte flere ganger på både Chris Potter og Charles Lloyd gjennom denne konserten. Jeg føler at Wallmyr er en lyriker på trompeten, som har en forkjærlighet for trompetere som Chet Baker, Kenny Wheeler og 50-talls Miles Davis. Han er en ettertenksom trompeter, som gjør «frontlinjen» i kvartetten interessant. Trommespillet til Wahl, som også har et par trioplater ute, som har fått gode anmeldelser, også her på salt peanuts*, er pågående og fint, han er en god lytter som følger de andre musikerne fint, og hans (innimellom) lekne spill gjør at musikken får et fint løft. Agnas leverte solid ensemblespill og noen utmerkede solier, og da han måtte løpe til neste spillejobb før ekstranummeret, forsto vi at spillejobbene står i kø for den unge og dyktige bassisten.
En fin time i den hyggelige, lille klubben i kjelleren i Gamla stan, som vi håper blir et fast sted for jazzmusikere som ikke trenger altfor mange publikummere for å være fornøyde.
Weather Report fra havgapet og Västerbotten
Dagens andre, og avgjørende sett, som Jonas Kullhammar kalte det i går, var et møte i Hörsalen i Stadsteatret på Sergels torg, med 26-åringen Oddjob (hovedbildet). Dette er et band med et knippe av Sveriges beste jazzmusikere med Per «Ruskträsk» Johansson på alt- og barytonsaksofon, bassklarinett og fløyte, Goran Kajfeš på trompet, Daniel Karlsson på piano, Fender Rhodes og synthesizer, Peter Forss på bass og Lars Skoglund på trommer. De har, opp gjennom årene, gjort en rekke plater med egne komposisjoner, Clint Eastwood-musikk og musikk i nærheten av Weather Report. Og de har samtidig prosjektet «Jazzoo» gående, et barneprosjekt som innvier barna i jazzens mysterium.
Men denne kvelden var det de voksne som skulle underholdes, Og det ble vi i alle høyeste grad, spesielt av «Ruskträsk» sine introduksjoner mellom låtene. På slående Västerbottensk fortalte han historier om bandet på turné og liv, som kvalifiserer til en suksess som «stand up»-komiker. Men det var det musikalske vi først og fremst var kommet for å høre, og i en fullsatt Hörsal, tror jeg ikke det var noen som gikk skuffet hjem.
For her fikk vi drivende god musikk i et landskap som lå tett på Weather Report. Men ikke nok med det. Deres komposisjoner ligger i det landskapet, men beveger seg et godt stykke vekk fra Joe Zawinul mesteparten av tiden. Alle musikerne i bandet er vel bekjente med låtmaterialet, siden de skriver alt stoffet i fellesskap, og alle bidrar like godt til helheten. Men jeg synes det blir feil å ikke trekke fram trompetspillet til Goran Kajfeš, som de fleste av våre lesere kjenner fra en rekke andre skandinaviske prosjekter fra Nacka Forum til Gard Nilssen Supersonic Orchestra, pluss hans eget band, Goran Kajfeš Subtropic Arkestra. Han er en utsøkt trompeter, som har mye av Miles Davis i spillet, men med adskillig mer energi enn salige Miles hadde de siste årene av sitt liv.
Pianisten og keyboardisten Daniel Karlsson kan mye mer enn å være båt-taxisjåfør i skjærgården utenfor Stockholm. Han er også en fremragende utøver, og hans keyboardspill minner ofte om Joe Zawinul. Og Per «Ruskträsk» Johansson er en superb utøver på alle saksofonene, og jeg fascineres alltid av hans bassklarinettspill. Og bak holder kompet det hele sammen på en fortreffelig måte, med et ekstra pluss til Skoglunds energiske og drivende trommespill og bass-spillet til Forss, enten det var på el.bass eller kontrabass.
All musikken, med unntak av en lliten sekvens hentet fra Weather Report, som ble inkorporert mellom to andre låter, er laget av bandet. De lager fine komposisjoner som passer perfekt for dette bandet, og etter 26 år i bransjen, og med en lang rekke andre prosjekter gående, virker det som at hele bandet koser seg glugg i hjel når de treffes på en scene.
Stockholm Jazz Festival har betalt reise og opphold for salt peanuts* sin utsendte.
Tekst og foto: Jan Granlie
Johannes Gammelgaard kvartett
Karl Wallmyr
Mauritz Agnas
Arild Wahl
Johannes Gammelgaard
Per «Ruskträsk» Johansson
Goran Kajfeš
Peter Forss
Daniel Karlsson
Lars Skoglund
