JAZZHOUSE, KØBENHAVN, 22. SEPTEMBER 2016: Den største jazzklubben i København har etter hvert endret en del på sin programpolitikk, til stor ergrelse for en stor del av de danske jazzmusikere. Det skal bli mindre «jazz, jazz» og mer eksperimentell samtidsrettet musikk. I danske medier har det vært en diskusjon om dette. I Berlingske Tidende kunne man lese av Jazzhouse ikke lenger skal være et jazzhus, og at jazzen nå er kastet ut fra kjelleren i Niels Hemmingsens Gade. I Politiken gikk en rekke musikere ut i et felles åpent brev mot bookingpolitikken, og krevde flere jobber til danske jazzmusikere.
Men fremdeles spilles det jazz i den fine kjelleren på Jazzhouse. I høst kan man høre The Thing med gjester, Ginman/Blachman/Dahl, Mette Rasmussen, Archie Shepp Quartet, Roscoe Mitchell/Louis Moholo-Moholo med flere i klubben.
Og i disse dager er cellisten Okkyung Lee gjestebooker i fire dager.
Salt-peanuts utsendte, var på plass i går kveld, for å høre to sett med fremadrettet og spennende musikk med saksofonisten Lotte Anker (bildet) i duo med pianisten Agusti Fernández og den britiske trioen Albert Newton. To svært forskjellige konstellasjoner, som begge befant seg godt innenfor det frittgående jazzlandskapet.
Det startet med Lotte Anker og Agusti Fernández, som kjenner hverandre godt fra en rekke tidligere samarbeid. Lotte Anker har de senere årene vokst til å bli en av de mest spennende saksofonistene innenfor den nyere, europeiske frie improvisasjonen. Hun er stadig på farten fra festival til festival, og fra klubb til klubb, og begynner, omsider, å bli lagt merke til også hjemme i Danmark som en stor musiker. Fernández kommer opprinnelig fra Mallorca, og har de senere årene spilt med det meste av oppegående musikere innenfor den friere improvisasjonen, så som Peter Kowald, Derek Bailey, Laurence D «Butch» Morris, Evan Parker, Barry Guy, Mats Gustafsson, Joel Ryan, Joe Morris, Nate Wooley, Peter Evans og en rekke andre. Han er en mester både inni og utenpå pianoet, og skaper et spennende grunnlag for Ankers saksofonimprovisasjoner. Begge komuniserer nesten magisk, og det drøyt time lange settet spente fra det sarte og vakre til det heftige. Et fint sett med to av frijazzens mest spennende utøvere.
Deretter var det over til den britiske trioen Albert Newton. Hvorfor de kaller seg nettopp det, vet jeg ikke, men trioen består av pianist Pat Thomas, bassist John Edwards og trommeslager Charles Hayward. For oss var Hayward den minst kjente, men på CVen kan han skilte med plateinnspillinger og konsertsamarbeid med bandet Massacre (med Bill Laswell og Fred Frith), Lol Coxhill, Hugh Hopper, Orphy Robinson og Robert Wyatt, Lora Logic, Everything But The Girl (et av mine tidligere favoritter) og mange fler.
For den som har frekventert Blow Out-festivalen og klubben i Oslo, vil kjenne godt til pianisten og keyboardisten Pat Thomas, og John Edwards er den ubestridte mester innenfor frittgående bass-spill på de britiske øyer, senest hørt på plate på Clean Feed med trommeslageren Steve Noble og den danske saksofonisten Julie Kjær.
De tre musikerne skaper sin helt egen musikk denne kvelden. Ytterst til venstre for oss i salen sitter Pat Thomas, som i hovedsak spiller keyboards og synth. Flygelet blir bare benyttet tidvis for å markere, eller for å skape en ny stemning. Han legger fine grunnlag og strekk som de andre får bryne seg på. Mye er svevende og i et typisk improlandskap slik vi kjenner det fra mange konserter tidligere med Thomas, og på mange måter er han den kreative kraften i trioen.
På høyre flanke sitter Hayward med sitt trommesett, og er rockeren i trioen. Sammen med Thomas skapes en musikk som i litt for stor grav konkurrerer med seg selv. Det svevende landskapet Thomas legger opp til blir på mange måter litt ødelagt av det rocka trommespillet. Det føles nesten som om de to ikke lytter til hverandre.
Men i midten regjerer bassisten John Edwards. Han er det klare balansepunktet i trioen, og hans energiske bass-spill er med på å gjøre trioens musikk oversiktlig og fin.
Til sammen ble dette en spennende kveld, med to band som var samspilte og som (i stor grad) kan sin frie improvisasjon.
I kveld har Lee invitert Camille Norment Trio og en duo med Ikue Mori og Steve Noble. Det kan bli nok en spennende kveld.
Tekst og foto: Jan Granlie
