OCTOBER MEETING, BIMHUIS, AMSTERDAM, 08 – 09. OKTOBER 2016: Å skrive noe fornuftig om frittimprovisert musikk er ikke enkelt. Og særlig vanskelig blir det når man får servert 13 band per kveld, med mange av de samme musikerne i forskjellige konstellasjoner.
Derfor valgte vi å samle de to siste dagene av October Meeting på verdens fineste jazzklubb, Bimhuis i en artikkel. Ikke fordi man har problemer med å skrive noe positivt omm de mange, relativt unge musikerne som deltok, men fordi dette i stor grad er musikk som skapes der og da, og hvor ikke alt, av naturlige årsaker, fanger like godt.
Men det var mye bra musikk begge disse dagene. Lørdagen startet meden kvintett besående av trompeteren Susana Santos Silva, saksofonisten Mette Rasmussen, pianisten Alexander Hawkins, bassisten Petter Eldh og trommeslageren Christian Lillinger. De ga oss et oppfriskende sett, som vi kun fikk med oss siste del av, men det var mer enn nok til å fastslå at her fikk vi kremen av unge, dyktige musikere fra Europa. Rasmussens knivskarpe altsaksofon, Silvas trompetspill som er helt hennes eget, Hawkins spennende pianospill, Eldhs fantastiske bass-spill og Lillingers nesten spastiske trommespill.
Deretter fulgte en perlerad av fine strekk. Gitartrio med Jasper Stadhouders, Reinier Baas og Raphael Vanoli, bassklarinettisten Ziv Taubenfeldt, en av de beste vi har hørt på instrumentet på lang tid, den fine saksofonisten Ada Rave osv. osv.
Men allikevel var det to konsertene som utmerket seg denne lørdagen, var først vokalisten Sofia Jernberg (bildet), Joachim Badenhorst (s), Raphael Vanoli (g), Petter Eldh (b) og Gerri Jäger (dr). Mest på grunn av Jernbergs fantastiske stemmebruk, men også på grunn av Badenhorst flotte og kreative saksofonspill.
Det andre høydepunktet var utvilsomt trioen med pianisten Kaja Dracksler, bassisten Petter Eldh og trommeslageren Christian Lillinger. Her et fikk vi servert et utrolig tett og fint sett, gjort av tre unge mestere. Draksler har studert Cecil Taylor opp og ned og i mente, og tar det beste ut av den gamle mester inn i sin musikk, mens Eldh er stødig som et fjell med nydelig tone i bassen og med ytterst kreativt spill. Og Lillinger med sitt skarpe trommespill som passer perfekt inn i trioen. Jeg snakket med de tre i dag, og dette kan se ut til å være starten på et lengre samarbeid, så følg med, festival- og klubbarrangører!
Søndagens program startet noen timer tidligere på dagen enn de andre dagene, noe jeg tror var et godt trekk, siden publikum blir relativt tunge i hodet etter to dager med frittgående musikk.
I dag virket det som man, i alle fall i første del av konserten, ville ta det litt ned, og presentere musikk i det mykere leie. Men det varte ikke lenge.
Det startet sart og vakkert med Sofia Jernbergs nydelige vokal, Susana Santos Silvas originale trompetspill og Yedo Gibsons ytterst spennende og kreative bruk av saksofonen.
Men deretter var det slutt på det sarte. Pianistene Alexander Hawkins og Kaja Draksler, som hadde tatt for seg en gammel komposisjon av Cecil Taylor, plukket den fra hverandre og satt den sammen til et nytt «verk» for Harald Austbø (c), Olie Brice (b), Petter Eldh (b), Christian Lillinger (dr) og Onno Govaert (dr). Med en pianist på hver side av scenen, og med de andre i midten, med Austbø i en slags front, ble dette muligens weekendens høydepunkt. Austbø fungerte nesten som saksofonisten i bandet, med knallhardt som dro de andre med nesten ut i heavyland i perioder. Og hele tiden vekslet det i stemninger og intensitet. Og innimellom swingte det grassalt av hele gjengen. Strålende, og nok et band festival- og klubbarrangører bør merke seg!
Det var tydelig å merke på flere av musikerne at det hadde vært noen anstrengende dager. Men de ga seg ikke før det hele ble avsluttet med sang og felles middag med de inviterte gjestene, som alle var strålende fornøyde med et såpass solid dypdykk inn i hva de enkelte musikerne holder på med.
I tillegg er det strålende at noen tar på seg en slik utfordring et slikt arrangement er. Og stor takk, og et glass genever bør gis til Hub van Riel og staben på Bimhuis og medarrangørene i Dutch Performing Arts.
Tekst og foto: Jan Granlie
(For orden skyld nevner vi at hotell og inngang ble betalt av arrangørene).
