Fjorårets mottaker av DNB-Kongsberg-prisen, Håkon Mjåset Johansens, prisvinnerkonsert i Kongsberg Kino var det mange som så fram til med stor spenning. Programoppføringen var satt opp som HMJ Quartet feat. Chick Corea, med Corea på piano, Håkon på trommer, Jonas Kullhammar på tenorsaksofon og Ingebrikt Håker Flaten på bass. Corea kom nærmest rett fra kirkekonserten med Stanley Clarke.
For et fyrverkeri av en konsert det ble. Tidlig i konserten karakteriserte Corea det som en jam, og det ble det. At Håkon, Jonas og Ingebrikt er dyktige musikere, er det ingen tvil om, men i møtet med en etablert storhet som Chick corea har vi mange ganger hørt selv fremragende lokale musikere snuble i møtet med slike store navn.
Etter litt innledende nøling, var det ingen av disse fire som snublet. Håkon Mjåset Johansen hadde ingen nerver, og framsto til fulle som det han faktisk er, en av Europas aller fremste trommeslagere. Jonas Kullhammar la ikke igjen noen tvil om hvilken eminent musiker han er. Ingebrikt Håker Flaten var en tilstedeværende og drivende post-bop-bassist av ypperste merke. Og over det hele skinte Chick Corea som den klareste stjerne på en mørk natthimmel.
Set-lista inneholdt både musikk av Chick Corea (bl.a. Sundance), John Coltrane (som Mr PC), Håkons egen nedskriving av det han omtalte som sin egen nattavise, en sang hans bestemor sang for ham som liten, Vinterstorm. Men det hele startet med Jonas Kullhammars «Snake City Rundown».
Intet kunne mer enn denne konserte vise dobbelt-bunnen i betegnelsen på den aktiviteten som skjedde på scenen, engelsk play, tysk spielen også videre. Her var det en lek på høyt nivå fra begynnelse til slutt. Og det strålte ut av alle fire på scenen at dette var rett og slett herlig moro.
Og da vi tilslutt etter nærmere to timer, fikk Coreas «La Fiesta» som ekstranummer, var publikum mettet. Men langt fra overmett. Mer sånn behagelig mett, hvor du går fra måltidet og nyter velværet og gleden over et vidunderlig og fremragende sammensatt måltid.
NRK gjorde opptak av konserten. Så om du ikke var der, enten fordi du satt hjemme, eller om du var en av de mange frustrerte som sto fånyttes i kø utenfor den stappfulle kinoen, kan du oppleve noe av stemningen fra denne kvelden. Det er lov å håpe: Håkon, om det overhodet er mulig, få konserten ut på ei plate, fortrinnsvis ei dobbeltplate.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Jan Granlie
