TAMPERE JAZZ HAPPENING, 31.10.2015: Så var jazzfestivalen i Tampere i gang for alvor. På Klubi. Telakka og i Pekkahuone kokte det av forventningsfulle jazzelskere fra alle generasjoner i går.
Vi åpnet dagen med svenske Mats/Morgan Band i Pekkahuone. Det er flott at festivalen hadde plassert dette bandet på hovedscenen, siden det svenske bandet ikke er blant landets mest kjente, så var det overraskende å se at lokalet var godt fylt opp. Mats/Morgan Band består av trommeslageren Morgan Ågren, keyboardisten Mats Öberg, bassisten Gustaf Hielm og gitaristen og keyboardisten Stefan Jernståhl. Både Öberg og Ågren har erfaring fra å ha spilt med folk som Captain Beefhaeart og Frank Zappa, og det er denne musikken som dyrkes i denne kvartetten. Öberg er en glitrende keyboardist og Ågren har full kontroll over de obskurde taktartene som var så spesielle hos de to forbildene. I tillegg fungerte Jernståhl som er solid klippe på høyrevingen. Musikken satt tett og fint, og det var mye humor i det hele.
Deretter beveget vi oss over i Telakka, hvor vi fikk høre Tampere New Jazz Collective, et storband helt på det jevne fra byen.
Fredagens store navn var utvilsomt trioen Omar Sosa, Paolo Fresu og Trilok Gurtu. Sosa kommer fra Cuba og er en morsom og ytterst interessant pianist, veldig typisk teknisk briljant cubaner, mens trompeteren Paolo Fresu er en av Italias ledende jazzmusikere som både kan spille heftig Miles Davis-jazz og Chet Baker-coolness. Trilok Gurtu er en av Indias beste tablaspillere, og sammen gjorde de et flott og morsomt sett, som var uhøytidelig, rytmisk finurlig og interessant.
Poeten Hannu Salama er en finsk arbeiderklassepoet som var på scenen sammen med blant andre saksofonisten Mikko Innanen i et program hvor Salamas finske tekster var sentrale, uten at vi forsto noe særlig. Men musikken, som ble ledet av saksofonisten Hepa Halme var fin og kompakt.
Så avsluttet vi kvelden med saksofonisten David Murray Infinity Quartet (bildet) med rapperen Saul Williams og trommeslageren og Tamperegjengangeren Hamid Drake, pianisten Orin Evans og bassisten Jaribu Shahid. Vi hadde lest at dette skulle være bandets hyllest til Nat King Cole, men det ble det langt fra. Her var det amerikansk kvalitetsjazz med groove fra start til mål. Murray er en saksofonist som opp gjennom årene har gjort mange forskjellige prosjekter, men det er en god stund siden vi har hørt han i et tøffere prosjekt enn dette. Det sydet og kokte fra første sekund, og Murray beviste nok en gang at han er en strålende musiker. Og med Hamid Drake bak trommene, så kan det nesten ikke gå feil.
Tekst og foto: Jan Granlie
