COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 11. JULI 2017: Så har man hatt en liten «rehab» fra festivallivet på et par dager, før man igjen er i gang med flere fine og spennende konserter.
Salt-peanuts.eu startet den 1400 konserters lange festivalen i «kongens by» med et av banda man også hadde gleden av å høre på Kongsberg jazzfestival forrige uke. På «Særingfesten» på Kongsberg jazzfestival var ett av høydepunktene, den nye kvartetten Konge (hovedbilde), bestående av den danske saksofonisten (nå Trondheimsboende) Signe Emmeluth, den svenske saksofonisten Mats Gustafsson, den norske bassisten Ole Morten Vågan og den danske trommeslageren Kresten Osgood. Dette er en kvartett som har den frie improvisasjonen som ledestjerne, men også med klare tanker til den amerikanske jazzen fra slutten av 60-tallet.
Vi kjenner jo Gustafsson fra før, for hans energiske utladninger, som har fulgt ham siden han var en ung punker i Umeå i punkens barndom. Og hele veien derfra til nå, via band som Gush, Fire, Peter Brötzman Chicago Tentet, Swedish Azz, The Thing og det meste som spilles av spennende, frittgående musikk rundt om i verden, har han holdt fanen høyt. Ole Morten Vågan er en bassist med verdens største og mest åpne ører. Han er en musiker du nesten kan sette til hva som helst, og han fikser oppgaven. Trommeslageren Kresten Osgood er selve drivverket i en rekke danske og internasjonale frie band, og med sin egen klubb, «Mandagsklubben» på spillestedet 5e i København, er han med på å løfte fram det improviserende miljøet i Danmark som ingen andre. Og sist, og minst (størrelsesmessig), det nye danske saksofonhåpet Signe Emmeluth. Hun er den siste i en lang rekke spennede, danske saksofonister som har dukket opp de senere årene, som Mette Rasmussen, Julie Kjær og en rekke andre. Og Emmeluth følger mer enn godt nok opp tradisjonen. Men henne og Gustafsson i9 front for denne kvartetten, fikk vi oppleve en nesten magisk kommunikasjon. De lyttet til hverandre og sparket hverandre framover, mens Osgood og Vågen utfordret både hverandre og de to i front på en fremragende måte.
Skuespilhusets Foyer var svært godt besøkt denne tidlige ettermiddagen, og jeg tror mange av festivalgjestene etter denne konserten, hadde fått en ny saksofonfavoritt i unge Emmeluth.
Deretter bar det videre, via den årlige lunsjen på Hotel Kong Arthur, til Borups Høyskole, hvor pianisten Carsten Dahl, saksofonisten Fredrik Lundin og trommeslageren Stefan Pasborg gjorde en uannonsert konsert (bildet). Dette er tre musikere som kjenner hverandre svært godt, og Dahl og Pasborgs duoplate, «Live at SMK» har lenge vært en av mine favoritter. Men med Lundin på sopran- og tenorsaksofon fikk duoen et ekstra element som passet svært godt. Musikken er lyrisk, heftig og spennende, alt etter hvilken vei Lundin eller Dahl fører de andre. Og de tre musikerne spiller sammen som var de trillinger. Alle tre er mestere på hvert sitt instrument, men det er ikke dermed en garanti for at musikken de gjør sammen skal fungere. Det er som et fotballag som kjøper de beste spillerne i verden, men som ikke tenker like mye på om spillerne fungerer sammen. Men den som har satt disse tre musikerne sammen, har gjort en strålende jobb, og kan når som helst lede hvilket som helst landslag.
Så avsluttet vi, som alltid, kvelden på 5e nede i Kødbyen. Her var kveldens mange konserter allerede godt i gang når eders utskremte ankom, og etter de to foregående kjempekonserter, ble det mest å henge utenfor for å snakke med kjente. For de fleste man kjenner i denne byen, havner før eller senere på 5e!
Festivalen fortsetter med uforminsket styrke i dag og resten av uken, med en rekke større og mindre konserter, som du kan lese om i de følgende dager på salt-peanuts.eu
Tekst og foto: Jan Granlie
