LITERATURHAUS, KØBENHAVN, 28.04.2015: Det er andre dag av live plateinnspilling. Stedet er Literaturhaus på Nørrebro i København. Da salt peanuts utsendte ankommer er jeg den eneste, ved siden av et kamerateam, og jeg aner uro. Men etter hvert kommer det flere inn døra. Noen skal på et møte i etasjen over, men heldigvis er det også noen som kommer for å høre konsert. Noen musikere dukker opp, et par fra Jazzhouse, og noen helt vanlige publikummere som gjerne vil sjekke ut hva saksofonisten Lotte Anker holder på med akkurat nå.
Lotte Anker Quartet har bestått i et par år med denne besetningen. Johannes Bauer på trombone, John Edwards på bass og Paul Lovens på trommer, ved siden av Lotte Anker på tenor-, alt- og sopransaksofon. Fire av den frie jazzens viktigste musikere samlet på ett brett.
Det starter med Bauers trombone, aggressivt og vitalt, før de andre musikerne kommer inn. To sett – to låter. Med en energi som ikke minst er smittende. Lotte Anker er en mester på denne typen musikk, hvor alt skapes der og da, og hvor nuet er det viktigste. Og hun er der, helt på plass hele veien. Johannes Bauer er helt ulik alle andre trombonister. Han spiller sint, men på en helt annen måte enn de amerikanske trombonistene. Og John Edwards, en bassist jeg ikke er sikker på om jeg har hørt før, men som er noe av det tøffeste jeg kan huske å ha hørt – noen gang. Som en blanding av Ingebrigt Håker Flatens energi og Joëlle Léandres teknikk og emosjonelle tilnærming. Han river og sliter i strengene, og den litt slitne bassen roper nærmest om hjelp. Og bak det hele sitter Paul Lovens og sender ut sine signaler og meldinger som ingen andre.
Andresettet i kveld var kanskje ett av de beste settene jeg har hørt et band gjøre. Den fritt improviserte musikken hadde dybde, følelser og energi som nesten savner sidestykke. Og helt på slutten, etter en trombonesolo, hvor nesten alle tror det er slutt, bare fortsetter de. Selv musikerne var ikke helt sikre på om det var slutten på «låta» eller hva som egentlig skjedde, men de tok seg inn igjen, noe som viste at selv om dette er musikere av en annen verden, så er det mennesker dette også.
Denne kvelden på Literaturhaus ble noe jeg velger å kalle historisk. Og når platen kommer ut en gang i fremtiden, på ILK, så kan jeg skryte av at jeg var der!
Tekst og foto: Jan Granlie
