JAZZCUP, KØBENHAVN, 25. NOVEMBER 2020: I disse koronatider, hvor Oslo er stengt ned når det gjelder kulturarrangementer og Stockholm er i ferd med det samme, er det fremdeles «gang i den» i København. Og ikke kun med danske musikere, men også utlendinger.
I går og i dag var det nemlig platelansering for platen «The Real You» (Stunt Records) med den danske bassisten Thomas Fonnesbæk og den italienske pianisten Enrico Pieranunzi, og hvordan de har fått til å hente Pieranunzi fra Italia og til København, kan vel bare de danske smittevernsekspertene uttale seg om.
Men uansett, de var begge på plass, og vi fikk to sett hvor de to virkelig fikk vist fram sitt potensiale. Før de startet fortalte Fonnesbæk at den nye platen var en hyllest til Bill Evans, og for egen regning tok han også med Evans’ bassist gjennom flere år, Scott LaFaro i samme slengen.
Nå har jeg ennå ikke fått tid til å høre på platen, men den vil bli anmeldt på salt peanuts* om ikke så altfor lenge. Men jeg synes at de gjorde en feil med å tilegne konserten til Evans og LaFaro. Ikke fordi jeg hadde regnet med en perlerad av Evans-komposisjoner, selv m vi fikk flere av dem, og heldigvis noen av de litt mindre kjente. I tillegg fikk vi noen komposisjoner av Pieranunzi, i alle fall en av Fonnesbæk, et par standarder pluss en av Johan Sebastian Bach.
Og grunnen til at jeg mener at hyllesten til Evans (og LaFaro) ikke var den beste løsningen, rent taktisk, var at musikken i stor grad befant seg velig i samme, litt oppjagede tempo gjennom begge settene. Fonnesbæk er uten tvil danskenes nye Niels-Henning ørsted Pedersen (NHØP), og er en ytterst teknisk begavelse på bassen. Men jeg synes kanskje det blir litt for mye av det gode innimellom, og særlig i kveld syntes jeg at det ble veldig mye hurtig bass-spill, som jeg ikke forbinder altfor mye med Bill Evans mange trioer opp gjennom årene. Pieranunzi er en strålende pianist, men å sammenligne han med Evans blir litt feil. For der Evans var «tung på labben» og la noen vanvittig vakre akkordrekker, er Pieranunzi mer viril og «italiensk» i sin spillemåte.
Men ser man bort fra det Evanske (og LaFaroske), så var det ikke mye å utsette på konserten. Dette er to musikere som virkelig liker å «leke» sammen, noe jeg syntes kom godt fram allerede på deres første «platestevnemøte» med innspillingen «Blue Waltz» som kom på Stunt Records i 2018, og nå gleder jeg meg til å sette på den nye plata «The Real You» (anmeldelsen kan du lese HER).
Mye av de vi fikk høre denne kvelden, var hentet fra den nye plata, hvor de startet med førstelåta, Pieranunzis «Hindsight», og hvor jeg syntes høydepunktet var Pieranunzis deilige «Il Giardino di Anne».
Å lytte til de to blir nesten som å høre et møte mellom Michel Petruccianis vitale og ikke minst virile pianospill og danskenes mesterbassist nummer en, NHØP. For det var ingen tvil om at Fonnesbæk hadde lyst til å vise seg fram for et korona-fullsatt JazzCup (40 personer), og han serverte frapperende spill hele veien gjennom de to settene. Og for meg, som satt med Evans og LaFaro i bakhodet, ble det rett og slett litt i meste laget. Og avstanden fra Bill Evans lynne til Pieranunzis italienske glade humør, er ett godt stykke.
Tekst og foto: Jan Granlie
Enrico Pieranunzi – kledd for korona-pandemien
Thomas Fonnesbæk
