VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, SØNDAG 15. MAI 2022: Vi er invitert til fødselsdagsselskap, til å markere 85-årsdagen til evig unge Dame Karin Krog. En feiring som avstedkom både fullt hus og stormende jubel.
Vi prioriterte høyt å kunne være på plass denne søndagskvelden for å feire en person som gjennom flere tiår ikke bare har vært en sentral skikkelse i norsk jazz. For Karin Krog har vært så mye mer, uten henne ville norsk jazz de siste femti-seksti årene sette vesentlig annerledes ut enn den gjør. Uten henne ville vi vært uendelig fattigere.
Til å feire denne dagen og slippet av boka «Det måtte bli Jazz!» ble vi servert en hyllest av Dronningen av norsk jazz med en avslappet, tilbakelent konsert med lave skuldre og flust av god stemning. Akkurat slik det skal være – naturlig, organisk og utvungent. Jazz på naturlig vis, jazz in natura, som Karin Krog karakteriserte det i sin samtale med Terje Mosnes i løpet av kvelden. Vår anmeldelse av boka kan du lese her.
En all star-kvartett var satt sammen for å forestå tilrettelegging av det musikalske teppet og utsmykning til en hyllest fra fire av landets ledende kvinnelige vokalister. Rob Luft på gitar, Ellen Andrea Wang på bass og vokal, Thomas Strønen på trommer og Sissel Vera Pettersen på alt- og sopransaksofon, vokal og elektronikk dannet bandet et ikke bare vakkert, men også interessant og profilert, bakteppe for musikken. Et teppe som også omfattet de gylne trådene og utsmykningene skapt av Lufts gitarspill, Strønens eksepsjonelt fintfølende og kontrasterende vispespill, og Wangs bassiske linjer gjennom det harmoniske landskapet. Dessuten Pettersens «straighte» saksofonspill, kontrastert med hennes vidunderlig fascinerende vokalbruk.
Over dette, fire vokalister som hyllet Krog på hver sine måte: Hilde Louise Asbjørnsen framførte «Lazy Afternoon» — som Karin Krog gjorde på «Joy» — og sin egen «Don’t Fight the Undertow». Hun ble etterfulgt av Silje Nergaard som presenterte to av sine egen låter, «Be Still My Heart» og «My Crowded House».
I andre settet var det først tur for Solveig Slettahjells hyllest til Krog. Standarden «Look for the Silver Lining» fra 1920 var først ut. Med deilig, smakfullt og «airy» Luft-gitar som akkompagnement. Og så kom ett av kveldens desiderte høydepunkt: Slettahjells versjon av Tom Waits’ «Take It With Me» fra albumet «Mule Variations». En perfekt leik med time og fraseringer i denne såre låta til Waits og hans partner Kathleen Brennan om det evige liv som skapes av kjærlige minner. Kirsti Huke var siste avdeling på programmet, med evig-vakre «Stardust» — som Krog gjorde på «A Song for You» med Bengt Hallberg — og «My Man’s Gone Now» — med Karin Krogs stemme på låta fra «Gershwin with Karin Krog» fra 1974 i bakhodet.
Hvert sett ble åpnet med en Krogsekvens: Første sett startet med at John Surman startet med å lese innledningen til sitt hilsningsessay fra boka, før han gikk langt utover dette i sin hyllest til sin mangeårige musikalske og livlige samarbeidspartner. Et kort og søtt program med duoen endte med Surman og Krogs «SAS Blues» fra albumet «Bluesand». Andre settet ble startet med en kort og lett samtale mellom Terje Mosnes og Karin Krog.
Som avslutning på det som ble en tilbakelent og naturlig feiring av Dame Krog, avsluttet hele ensemblet ledet av Krog gjennom R&B-slageren «Route 66».
In natura, ad astra! Gratulerer med dagen!
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Harald Opheim
