UMEà JAZZ FESTIVAL, UMEà , SVERIGE, 25.10.2015: SÄ var det siste hele dag pÄ Ärets UmeÄ Jazz Festival. LÞrdagen er alltid den dagen hvor lokalbefolkningen pynter seg, og skal ut og jazze. Og de strÞmmer til i strie strÞmmer, for Ä fÄ med seg en haug med konserter i Folkets Hus.
I Freja Jazzcorner fÄr lokale musikere vise seg fram, og i dag fikk man gleden av Ä hÞre Mr. Jazz Himself i UmeÄ. Og da tenker jeg ikke pÄ Mats Gustafsson, men den snart 90 Är gamle Lasse Lystedt som opptrÄdte pÄ festivalen for sikkert 100. gang.
Men vi startet norsk med Susanna (WallumrÞd) og Jessica Sligter. Susanna kommer fra Kongsberg, og har i flere Är vÊrt en av norges ledende jazzvokalister. Jessica Sligter kommer opprinnelig fra Nederland, men flyttet til Norge pÄ grunn av musikken. Med seg pÄ scenen hadde de Jo Berger Myhre pÄ bass (i programmet stÄr det at han spiller piano) og Andreas S. LÞwe pÄ piano (i programmet stÄr det at han spiller bass). Og vi fikk en nydelig stund i det svÊrt lyriske hjÞrnet. Noen lÄter fra Susanna og noe fra Sligter, og siden konserten var kl. 13.00, var det dessverre litt dÄrlig besatt pÄ benkeradene.
Deretter forflyttet man seg til Soundgarden, det lille, flotte rommet hvor mesteparten av dagens lytting for undertegnede foregikk. Der fikk vi et solosett fra bassisten Nina de Heney. En svensk bassist som sammenlihnes med basskolleger som Joelle Léandre og Berry Guy. Sammenligningen med Léandre kan jeg godt godta, for det er mye i «angrepet» som kan sammenlignes, men jeg synes intensiteten i det de Heney gjÞr er mer enn pÄ hÞyde med den franske kollegaen. Hun starter nesten helt stille, med bue, og bygger opp et sett som viser hvor mye man kan gjÞre med en kontrabass.  Hun utnytter de fleste mulighetene bassen gir, og leverer en strÄlende konsert, for et litt for lite publikum.
Litt senere pÄ dagen var den nÊrmest debut for duoen Johan Berthling (bass) og Mette Rasmussen (altsaksofon). Som de fleste leserne av salt-peanuts bÞr ha fÄtt med seg, har vi en helt egen forkjÊrlighet for Mette Rasmussen. Hun kommer fra Jylland i Danmark, men bor i Trondheim, og er en av stjernestudentene fra «Jazzlinja» i byen. Hun kan gjerne  sammenlignes med en oppgradert utgave av Albert Ayler og Ornette Coleman, med en enorm energi i spillet. Berthling er en av Sveriges beste bassister innenfor den frie jazzen, og de mÞttes i Mats Gustafsson store Fire!Orchestra-prosjekt. Sammen improviserer de fram et fint sett som viser mange av sidene ved de to glimrende musikerne. Musikken er fritt improvisert, og de kommuniserer nÊrmest perfekt gjennom hele settet.
Pianisten og vokalisten Jarrod Lawson er visstnok en av de nye, store innenfor soul og R&B. Han samlet godt med folk i det stÞrste lokalet pÄ Folkets Hus, Idun. Vi fikk med oss kun en kort stund med den nye yndlingen, og kan melde om en dyktig soulsanger med rÞtter hos Stevie Wonder og Marvin Gaye. Ikke vÄr «cup of tea», men godt tatt i mot av «folk flest».
SÄ var det tid for kveldens (og festivalens) hÞydepunkt for salt-peanuts utsendte. Den norske kvartetten Come Shine i strÄlende selskap med Trondheim Jazzorkester (og ikke Trondheim Big Band, som det sto i programmet).
Come Shine er en kvartett som gjÞr sine helt egne versjoner av standardlÄter, arrangert av pianisten Erlend Skomsvoll (bildet). Live Maria Roggen synger, Sondre Meisfjord spiller bass og HÄkon MjÄset Johansen trakterer trommene med enorm entusiasme, spilleglede og kunnskap. Og bak seg har de blÄsere fra Trondheim Jazzorkester, som passer perfekt inn i et slikt konsept.
Aldri har vi hĂžrt slike versjoner av gamle slitere som for eksempel  «Caravan», «Sitting On The Dock Of The Bay» og «Autumn Leaves». I Skomsvolls arrangementer framstĂ„r disse lĂ„tene som flunkende nye, og med Roggen i storform i front, ble dette en av Ă„rets absolutte musikalske hĂžydepunkter. Med solister som Hanna Paulsberg (s), Kjetil MĂžster (s), Mikko Innanen (s), Hildegunn Ăiseth (tp) og Ăivind BrĂŠkke (tb), og ikke minst Come Shine-musikerne, ble dette festivalens desiderte hĂžydepunkt, ikke bare for en tilreisende nordmann, men ogsĂ„ for et fullstappet Studio Jazz. Salen kokte, og bandet slapp ikke unna fĂžr de hadde avlevert et strĂ„lende ekstranummer.
Dette var siste konsert pĂ„ en turnĂ© disse musikerne har gjort i Nord-Norge. La oss hĂ„pe at det ikke blir med dette. Dette prosjektet bĂžr ut i verden. KĂžbenhavn, Stockholm, Helsinki, Travemunde, New York… Norges nye jazzeksportvare, uten tvil!
Etter denne opplevelsen var det bare tull Ä forsÞke seg pÄ mer musikk. Da ble det heller Ä komme seg stille og tilbake til hotellet for en god natts sÞvn.
I dag, sĂžndag, er det kun en konsert her i UmeĂ„, med svenske Oddjob, som vihĂžrterpĂ„ fredag, sĂ„ da blir dette siste rapport fra UmeĂ„ Jazz Festival 2015. NĂ„ stĂ„r Tampere Jazz Happening for tur neste weekend…
Tekst og foto: Jan Granlie
1 Responses to “Knusende norsk seier!”
Erling Plinga Johansen
Jammen tror jeg ikke unge Granlie fortsatt er en oppegĂ„ende jazzskribent -tross sitt nye «statsborgerskap». Come Shine og Trondheim Jazzorkester mĂ„ kunne finansieres som norsk eksportartikkel. Fort som svint: