Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Mats Gustafssons kveld

COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 11. JULI: Nest siste dag av jazzfestivalen er gjennomfÞrt, og man kjenner at det er bra at man i dag bare kan sli inn de siste «utforkjÞringene» fÄr man er i mÄl.

Men gÄrsdagen ble en höydare av dimensjoner.

Vi startet friskt pÄ 5e, med solokonsert med den danske trommeslageren Stefan Pasborg (Ibrahim Electric, Odessa 5 og mye mer). Her fikk vi to strekk som vekslet mellom det helt sarte i starten, til eksplosive trommeeksplusjoner og rytmisk interessante vrier, som vi kjenner fra flere av Pasborgs andre prosjekter. Men sjelden har vi sett en slik energi og eksplosivitet i trommespillet som det vi var vitne til i gÄr (kanskje med unntak av Paal Nilssen-Love, som vi kommer tilbake til).

Etter Pasborg fikk vi en fin avdeling med den sveitsiske trombonisten Samuel Blaser, den franske gitaristen Marc Ducret og den danske trommeslageren Peter Bruun. Blaser og Bruun kjenner hverandre godt, siden de begge bor i Berlin, og begge har et godt forhold til Ducret, som i likhet med flere av oss, har gjort danske av seg.

Blaser er en energisk og teknisk god trombonist, som ved siden av Mats Äleklint mĂ„ vĂŠre en av de beste i Europa i dag (Äleklint kommer vi ogsĂ„ tilbake til). Peter Bruun er en av de virkelig interessante trommeslagere innenfor den moderne jazzen. Hans spill synes jeg pĂ„ flere mĂ„ter kan minne litt om Jon Christensen, og hans litt frie tilnĂŠrming til «eneren».

Ducret er den i trioen jeg har mest problemer med. Han er teknisk veldig bra, men av og til blir det litt for mye «fiksfakserier» i det han gjÞr. Men samlet ble dette en fin konsert, som ble avsluttet med et stykke for to trompeter (!) av Igor Stavinskij, hvor de virkelig fikk ut det kreative.

Deretter bar det gjennom byen, som igjen hadde ikledd seg sommerkjolen, og opp til Jazzhouse. Der fikk vi med oss et strekk med friimprostorbandet F.E. Dennig Descension Orchestra, pÄ utsiden. Dette er et ungt, vanvittig band med voldsom energi, som pÄ mange mÄter prÞver Ä overgÄ Fire!Orchestra i utagerende musisering. Morsomt, og et band vi gjerne hÞrer igjen.

SÄ bar det inn pÄ et overfylt Jazzhouse, hvor vi skulle oppleve to av dagens jazz mest energifylte ensembler, begge med saksofonmonsteret fra UmeÄ, Mats Gustafsson i spissen.

FÞrst ut var The Thing. Et band vi har fulgt i mange Är, og som nesten alltid leverer varene pÄ en solid mÄte. Mats Gustafsson pÄ saksofoner, Ingebrigt HÄker Flaten pÄ bass og Paal Nilssen-Love pÄ trommer, er beviset pÄ at energi, vitalitet og jazz hÞrer godt sammen. Denne gangen kom de med nytt stoff. Det vil si, mye var nytt, og resten var nyarrangert (hvis man i det hele tatt kan beskylde The Thing for Ä drive noen utpreget arrangering).

Og for en energi og et trÞkk det ble. Gustafsson kastet seg ut i det fra fÞrste tone, med en kraft bare han (og Colin Stetson) kan fremvise. Bak pÄ scenen hamrer HÄker Flaten fram den ene bassgangen etter den andre, sÄ det skriker i strengene, og til venstre pÄ scena sitter Nilssen-Love og dundrer av gÄrde. Men det var ikke slik hele tiden. Innimellom tok de det helt ned, og ga oss noen nydelige ballader, slik de bare kan fremfÞre dem. Et lite stykke ut i settet kommer ogsÄ trompeter Goran Kajfes og saksofonist Anne Högberg pÄ scenen for Ä gjÞre en av de nye lÄtene enda mer kraftfulle. Publikum er i ekstase, og jeg kan ikke huske Ä ha hÞrt trien med en slik vitalitet og kraft, siden jobben de gjorde pÄ Kongsberg Jazzfestrival for et par Är siden. Her skulle virkelig Fire!Orchestra, som var det pÄfÞlgende bandet, fÄnye Ä bryne seg pÄ!

Vi skrÞt mye av Fire!Orchestra i gÄrsdagens rapport. Men at de skulle vokse seg ende sterkere fra den konserten, hadde vi ikke engang drÞmt om. Allerede fra fÞrste tone, var detr tydelig Ä merke at her hadde man snakket sammen siden i gÄr. Det var fullt pes og en vanvittig energi i det fantastiske, svensk/dansk/norsk/finske «storbandet» jeg ikke kan huske Ä ha hÞrt fÞr. Det var tydelig at de hadde likt settet til The Thing, og ville overgÄ det.

Anna Högbergs soloer, Mette Rasmussens energi, Per-Åke Holmlanders fantastiske tubaspill, Martin Hederos vanvittige Fender Rhodes-groover, Johan Berthlings basslegging, Jonas Kullhammars bass-saksofon, og den utomomjordiske vokalen til Mariam Wallentin og Sofia Jernberg
 Alt var pĂ„ plass slik vi aldri har hĂžrt det fĂžr! En aldeles vanvittig energi og vitaliet, og en konsert som vil bli stĂ„ende for evigheten, hvis man da ikke overgĂ„r seg selv pĂ„ Moldejazz til uka. (Men det fĂ„r kollega Johan Hauknes rapportere om senere).

Dette var siste rapport fra Kongens by under Ärets Copenhagen Jazz Festival. Riktignok gjenstÄr det noen konserter i dag, men i dag skal vi bare roe ned, hÞre god musikk, uten Ä mÄtte tenke pÄ at vi skal dele noe som helst med vÄre lesere.

NĂ„ overlater jeg stafettpinnen til Johan Hauknes, som vil rapportere fra Ă„rets Moldejazz, som begynner i morgen, og til Eyal Hareuveni som vil befinne seg pĂ„ Århus Jazzfestival fra i morgen.

Tekst og foto: Jan Granlie

Skriv et svar