JAZZHOUSE OG HUSET, KØBENHAVN, 14.09.2015: Det var ikke bassene som sto øverst på plakaten på Jazzhouse eller på Paradise på Huset denne torsdagskvelden, men det ble allikevel bassistene Mats Eilertsen og Daniel Franck som spilte hovedrollene.
Det startet på Jazzhouse med gitaristen Mark Solborg, trommeslageren Peter Bruun, bassisten Mats Eilertsen og trompeteren Herb Robertson. Solborg har de senere årene markert seg som en sentral person i det danske jazzliv, og sammen med sin trio har de gjort en rekke konserter, alene, eller helst med gjestesolister som Evan Parker og Herb Robertson.
Og la det være sagt med en gang: Det ble en flott konsert i den lille, intime baren på Jazzhouse. Solborg er ikke den gitaristen som viser seg mest fram. Han er mer en tilrettelegger for de andre musikerne, og denne kvelden var alt lagt i hendene til Herb Robertson og Mats Eilertsen. Peter Bruun er en slags dansk utave av Jon Christensen, og leker seg rundt improvisasjonene på en nydelig måte. Robertson er en kraft av de sjeldne på trompeten. Ikke siden Lester Bowies dager kan vi huske å ha hørt mer energi og trøkk i trompetspillet (det må være den danske trompeteren Kasper Tranberg på en god dag). Og sammenligningen med Tranberg er ikke helt ute. De har mye av den samme energien og kreativiteten i seg, og vi kunne se at Tranberg koste seg der han hang ved bardisken under konserten.
Men, særlig i første sett) var det Mats Eilertsen og hans bass som tok kaka. Her var det langt fra den lyriske basstonen vi er vant til å høre Eilertsen traktere. Her var det full pinne fra første anslag, og det var deilig å gjenoppleve at den godeste bassisten ikke har glemt frijazzen.
Jeg måtte dessverre forlate konserten et stykke ut i andre sett, men jeg fikk hørt nok til å fastslå at dette var en konsert som vil gå over i historien som en höydare.
Derfra bar det av gårde gjennom Københavnkvelden, og gjennom Strøget («Norskerenna») og ned på Huset. Der hadde vokalisten Birgit Soojin akkurat startet første sett, sammen med pianisten Anders Aarum, trommeslageren Hermund Nygård og bassisten Daniel Franck.
Soojin er en sangerinne som holder seg til standardlåtene, ispedd noen spirituals, og hun gjør det med den største overbevisning. Hennes fraseringer og time er nærmeste perfekt, og med de to nordmennene Aarum og Nygård, som kjenner standardstoffet ut og inn, så må det nesten ende godt.
Men også her var det bassisten som overbeviste mest. Svenske Daniel Franck, med relativt ny, fin plate ute på Stunt, er en glitrende bassist, med fine ideer og nydelig tone i hornet.
Vi fikk to sett, hvor de var gjennom store deler av standardsettlista, for at altfor lite publikum. Men stemningen var avslappet og nesten hjemlig, og musikerne kommuniserte flott med de få som var til stede.
To fine konserter på en vanlig torsdag, er nesten vanlig her i København, byen med nesten fler jazzkonserter per dag enn man har på en uke i for eksempel en by som Stockholm.
Tekst og iphonefoto: Jan Granlie
