GAARDEN & GADEN, KØBENHAVN, 11. OKTOBER 2017: De fleste av våre lesere og følgere, har nok fått med seg at pianisten, komponisten og bandlederen Thelonious Monk fylte 100 år i går, den 10. oktober.
Han ble født i 1917 i Rocky Mont i North Carolina, og han døde i New York den 17. februar 1982. Hans liv som musiker var aldri en enkel affære. Det tok mange år før anmelderne aksepterte at han var en god pianist, men blant medmusikantene de første årene, så som Charlie Parker, Coleman Hawkins, ble han raskt akseptert og godtatt. Men det tok tid før han fikk et stort navn. Men etter som årene gikk, og han spilte med alle de store, ble han også respektert og anerkjent av både publikum og anmeldere, og i dag blir han regnet som en av de store stilskaperne innenfor jazzen.
Blant hans mest kjente komposisjoner var «’Round Midnight», «Blue Monk», «Well You Needn’t», «In Walked Bud» og i underkant av 100 andre.
Thelonious Monk har blitt hyllet av en rekke musikere opp gjennom årene, Det største prosjektet har kanskje vært pianisten Alexander Von Schlippenbachs «Monk’s Casino»-prosjekt, hvor man på konserter, enten har gjort et utvalg Monk-komposisjoner, eller rett og slett, at den tyske sekstetten har spilt alle Monk-komposisjonene i løpet av en kveld.
Men musikere som Art Ensemble of Chicago med Cecil Taylor, Ran Blake og en rekke andre, har gjort hyllester til Monk, og mange musikere har latt seg inspirere av Monks musikk og måte å tenke musikk på. De mest åpenbare i så henseende, er vel den norske pianisten Knut Kristiansen og danske Jan Kaspersen, ved siden av pianisten Misha Mengelberg, saksofonisten Steve Lacy og en rekke andre innenfor den nyere jazzen.
I tre dager har nå den danske trioen Mono, bestående av pianisten Simon Toldam, bassisten Anders Christensen (AC) og trommeslageren Peter Bruun feiret Monks 100-årsdag på Gaarden & Gaden. Trioen har tidligere, under Copenhagen Jazz Festival, spilt for utsolgte hus i caféen i Nørrebrogade i København, og også disse tre kveldene ble det meldt om godt besøk. Vi valgte å høre trioen den siste kvelden, og dagen etter 100-årsjubileumsfeiringen, og også denne kvelden var caféen godt besøkt.
Vi fikk selvfølgelig en perlerad av Monks komposisjoner. Og det må ha vært en ekstra «belastning» for de tre, at «den danske Mr. Monk himself», Jan Kaspersen satt og lyttet intenst gjennom begge settene.
Vi fikk ikke de mest kjente låtene fra Monk, så som «’Round Midnighht», men det gjorde ingenting. De tre musikerne, og særlig pianisten Simon Toldam, kan sin Monk, og som Kaspersen sa i en kort innledning til konserten: «Det er kun Monk som kan spille Monk!». Derfor ble ikke denne konserten en kveld med «coverlåter» og Monk fremført slik man kanskje hadde forventet, hvis man ikke kjente de tre musikerne fra før. For her var det tre personlige musikere vi fikk høre. Joda, vi fikk temaene, akkurat såpass mye at vi kjente igjen låtene, men etter det fikk vi helt personlige tolkninger, hvor Toldams litt melankolske spill dominerte. Og for en pianist han er. Fra åpningslåta, som jeg dessverre ikke gjenkjente, til avslutningen «Boo Boo’s Birthday», hadde han publikum i sin hule hånd. Hans pianospill er mer moderne i stilen enn både Monk, den norske Monk-tolker Knut Kristiansen og «den danske Monk», Jan Kaspersen. Derfor ble også musikken trioen fremfører personlig, og en helt egen hyllest til Monk.
Bassisten AC, tror jeg man nesten kan sette inn i hvilken som helst sammenheng, og han leverer stødig og flott spill. Også denne kvelden. Flere av hans solier var perler, og i komprollen fungerte han perfekt.
Og bak det hele regjerte trommeslageren Peter Bruun. Med stoisk ro, og uten å ha latt seg påvirke av trommeslagerne Monk spilte med, ga han oss en personlig og friere utgave som vi absolutt kunne like. Han hadde også noen strålende solier, som innimelom tok trioen videre til nye høyder.
Og Simon Toldam, som må regnes som hovedmannen i denne trioen. Hvilken pianist og Monk-tolker. Hele veien ga han oss originale vrier på Monks komposisjoner, samtidig som hans helt personlige spill nærmest tok over Monks rolle i komposisjonene.
Som Jan Kaspersen sa før konserten, så skal man være forsiktig når man nærmer seg og spiller Monks musikk.
Dette er en type jazz og bebop, som i utgangspunktet er spesiell, original og personlig, og det er lett å falle i «kopifellen», når man skal spille disse komposisjoner. Men den fellen synes jeg trioen unngikk fint. Dette var tre personlige musikere fra en helt annen generasjon enn Monk, og med helt andre personlige historier å fortelle. Derfor ble Monks komposisjoner og temaer, forskalingen og grunnmuren i tolkningen av komposisjonene, mens improvisasjonene ble trioens egne.
Konsertene ble både tatt opp og filmet, så kanskje dukker trioen opp med en Monk-hyllest på plate i løpet av året? Live fra Gaarden & Gaten? I alle fall er det bare å møte opp hvis denne trioen spiller i nærheten av din godstol. For denne hyllesten til en av jazzens store stilskapere var strålende!
Tekst og foto: Jan Granlie
