VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, OSLO, FREDAG 18. OKTOBER 2019: Den som husker helt tilbake til før sommeren 2019, vil minnes at jeg hadde to spektakulære dager på Kafé Hærverk tirsdag 28, og onsdag 29. mai. Rapporten fra disse to dagene kan du lese her. Jeg skrev at jeg satt «… lettere utmattet tilbake etter to vidunderlige dager i dette deilige lille hullet i veggen … [etter å ha hørt] David Murray der han og hans musikk egner seg best, i en intim og trang klubb, der kampen om luftmolekylene er som mest intens». Nå var det riktignok ikke den samme kampen om luftmolekylene i rommet som skaper Nasjonal jazzscene, eller Victoria, denne kvelden. Men selv om det var plass til noe flere, var vi mange nok til at det nesten ble god gammeldags klubbstemning der.
Ikke vet jeg hvor initiativtakerne til kinematografen som ble etablert i Blomqvist Kunsthandels tidligere lokaler i Karl Johans gate 35 i 1915, hentet navnet fra, men det vet nok heller ikke David Murray. Men uansett spilte Murray til denne Victorias ære denne kvelden.
«Tripp, trapp, tresko» heter det i spillet som vanligvis betegnes som bondesjakk. Tre må det jo være. Også for Murray som fullendte den tredje konserten i en perfekt rekke i Oslo på kort tid, med sine to norske kumpaner, Ingebrigt Håker Flaten på bass og Paal Nilssen-Love på trommer i denne trioen.
Ikke bare overgikk den siste konserten de to andre, men den overgikk også det aller meste av det vi har sett og hørt av David Murray gjennom mange år. Jeg tror at det er første gang har jeg sett David Murray danse av innlevelse over scenen til sine medmusikanters musikk.
De starter opp og kjører i vei med Murrays «Fast Life», før de fortsetter med en uptempo låt, kalt «Nectar». Og undeveis skjønner vi at dette på ingen måte skulle bli en gjentakelse av mai-konsertene. Det var nå tydelig at Murray i mye større grad enn på forsommeren kjente og stolte på sine medmusikanter, han visste bedre hva de var kapable til, og hvor de beveget seg.
Dermed ble det også – om mulig – en mer intens reise enn forrige gang. Når de etter nær førti minutter drar i gang med «(You make me feel like) A Natural Woman» er det bare å gi seg over. Når Nilssen-Love lydmessig så overlater scenen til et intenst samspill mellom Håker Flaten og Murray skapes et minne for evigheten.
Murray kaster stafettpinnen over til Nilssen-Love, mens Håker Flaten viser hvilken melodiker og stemningsmenneske han kan være. De fortsetter med «Switchin’ in the kitchen» som vi også kjenner igjen fra forrige gang. Det er ikke bare Murray som har lyst til å danse nå.
Når de så etter en og en halv time drar i gang med Murrays «Dewey’s Circle», låta de åpnet med begge dagene på Kafé Hærverk, er vi varme og kan fortsette hele natten. Akkurat 36 år på dagen før den kvelden trioen sto på scenen på Victoria, tirsdag 18. oktober 1983, sto David Murray med sin oktett på scenen i Stavanger Jazzklubb. På den kvelden i denne klubben, som i stor grad ble drevet av Paal Nilssen-Loves foreldre, fikk nok også en da åtte år gammel gutt med seg noe av storheten i denne musikken. Det er svært stor sjanse for at denne låta, «Dewey’s Circle», ble spilt. Denne låta var på den tiden en gjenganger på konsertene til David Murray Octet som sto på scenen den kvelden. Der var ikke vi, men vi var på plass på Victoria, en fredag 18. oktober 36 år seinere.
Trio DIP avsluttet programmet sitt med den vakre «Flowers for Albert». Vi var fortsatt ikke mette, men vi skjønner jo at vi må spare igjen energi til neste gang vi skal dykke ned i dette vakre universet, et univers tegnet opp av Davis Murray, Paal Nilssen-Love og Ingebrigt Håker Flaten. Festen fortsetter.
Avslutningsvis lanserer jeg to forslag til hvor scenens navn kommer fra, så kan kanskje noen cineaster opplyse oss om den sanne historien bak Victoria. Mitt første forslag er åpenbart; navneopphavet kan være den mest kjente Victoria, den romerske seiersgudinnen.
Mitt andre forslag har sammenheng med hvor den nye kinoen lå i 1915. Med åpningen av Victoria som kino i 1915, mindre enn ti år etter at det nye kongeparet var installert i Kristiania, lå det tre kinoer på rad og rekke i Karl Johan-kvartalet. I Karl Johans gate 41 nærmest Slottet, lå Paladstheatret, i nr. 39 lå Carl Johan-teatret, mens altså Victoria lå i nr. 35. Kan den nye kinoen ha fått sitt navn etter den nye dronningen i Norge, dronning Maud Charlotte Mary Victoria, som selvfølgelig igjen hadde Victoria-navnet fra sin farmor, den formidable dronning Victoria?
La det være usagt hva som er rett. Det vi i det minste kan fastslå denne kvelden, er at David Murray, Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love vant klart denne kvelden, med god hjelp fra Victoria.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Pål Dybwik
David Murray
Ingebrigt Håker Flaten
Paal Nilssen-Love
