JAZZCUP, KØBENHAVN, 8. NOVEMBER 2019: Så kan man igjen skrive om konsertene i JazzCup, siden min jobb som booker på stedet gikk ut for ett år siden. Men siden flesteparten av konsertene i klubben befinner seg innenfor mainstream- og bop-jazzen, som mer eller mindre befinner seg litt i utkanten av hva vi vanligvis skriver om på salt peanuts*, så blir det nok ikke rapporter herfra hver uke framover.
Men i går var et unntak. Den svenske trompeteren og kornettisten Tobias Wiklund, ga for en stund siden ut platen «Where The Spirits Eat» på Stunt Records, hvor han fornyer musikken man husker fra tidlige plater med Louis Armstrong og kretsen omkring han. (Anmeldelse av platen kan du leseHER). Men, i hovedsak, med egne komposisjoner, som har klare og sterke forgreninger til den tidlige jazzen.
Tobias Wiklund er en musiker man ene dagen kan finne i samarbeid med den modernistiske saksofonisten Maria Faust og andre innenfor den moderne delen av den danske jazzen. Og i bandet vi møtte denne fredagskvelden hadde han alliert seg med landsmannen og trommeslageren Daniel Fredriksson, den danske bassisten Anders Fjeldsted og den danske pianisten Simon Toldam. Og særlig sistnevnte er vi mer vant til å høre i adskillig mer moderne konstellasjoner, som sin egen trio, i duo med Nils Bosse Davidsen eller med sin kone, Qarin Wikström i hennes «Q»-prosjekt.
Denne ettermiddagen var i hovedsak viet låtene fra platen, men vi fikk også noen andre standarder, pluss nyere låter Wiklund har laget etter at platen kom ut, blant annet en nydelig låt om svensk politikk.
Det som er spesielt med denne kvartetten, er at de med utgangspunkt i den litt forhatte «tradjazzen», utvider og viderutvikler musikken til å få et moderne uttrykk, og særlig syntes jeg Toldams pianospill denne ettermiddagen var strålende. I en av låtene, jeg husker ikke hvilken, avleverte han en solo hvor han hadde ene foten i det tradisjonelle og den andre i det moderne. Han vred og vridde på tradisjonene og ga oss en solo utenfor denne verden og over i et helt annet univers. Og jeg kan med hånden på hjertet si at det er svært lenge siden jeg har hørt en mer kreativ og fin pianosolo. Og bak lå Fjeldsted med solid bass-spill, som hele tiden fulgte Toldam på hans vei ut av det tradisjonelle og over i ne helt annet. Den svenske trommeslageren Daniel Fredriksson hadde omsider tid og mulighet til å være med på en konsert i JazzCup med Wiklund. Og reisen fra Stockholm betalte seg i tett og fint spill, hvor han utmerket seg med god lytting til de andre musikerne, og med hele tiden å være på «hugget» og kommentere, videreføre og pushe de andre musikerne.
Og i front regjerte Wiklund med sin skarpe tone i kornetten. Han har «de gamle heltene» godt liggende innenfor hjernebarken, og bruker deres spill som utgangspunkt for å utvikle den «gamle» musikken videre. Han er en glimrende tekniker, og selv om han ikke akkurat ser ut som en musiker som spiller «gammel» jazz, så er det nettopp det han gjør. Men med mange ideer fra den nyere jazzen, tar han inspirasjonen fra den «gamle» musikken med seg over i noe annet og særegent, som jeg tror han er ganske alene om i Danmark.
En strålende fredag ettermiddag i JazzCup, men dessverre med altfor lite publikum for en slik, strålende konsert.
Tekst og foto: Jan Granlie
Tobias Wiklund Quartet med Simon Toldam, Anders Fjeldsted og Daniel Fredriksson
