5e, KØBENHAVN, 2. APRIL 2018: Så var påsken 2018 definitivt over. Og hva er bedre enn å avslutte en lang påskeferie, enn en kald kveld på 5e i Kødbyen i København med aprils «Artist in Residence», Nils Bo Davidsen.
Davidsen er kjent som en av Danmarkd mest anvendelige, kreative og varierte bassister og cellister. Han har spilt med en rekke musikere fra inn- og utland, og det er nok å nevne navn som Carsten Dahl Experience, Eugene Chadbourne, Ikue Mori, John Tchicaï, Tim Berne, Dave Liebman, Marc Ducret, Django Bates, Ray Anderson, Luther Thomas, Joachim Kühn, Herb Robertson, Richie Beirach, Adam Nussbaum, Tom Rainey, Peter Brötsman, Chris Speed, Sam Yahel og Gary Thomas. Han er med i Bobby Previte’s «Pan Atlantic Band» sammen med Benoit Delbecq, Wolfgang Puschnig og Gianluca Petrella. Og i Danmark er han internasjonalt kjent for band som «When Granny Sleeps», Oknok Kongo, Phoenix City, Copenhagen Art Ensemble, Kasper Tranberg’s «Yakuza Shuffle», Butch Lacy trio, Peter Bruun’s «Radar», Krister Jonsson Trio, Jakob Dinesen Trio, T.S. Hoeghs «Locomotion Starsemble», duoen Fyr & Flamme med pianisten Simon Toldam og en rekke andre.
Men denne kvelden var det ikke Davidsen som startet. Det gjorde derimot The Monday Band, som skal varme opp publikum hver mandag, før resten av det langt programmet på 5e «tar løs».
Bandet består vanligvis av består av Storm D’Angelo (ts), Gianluca Elia (ts), Jędrzej Lagodziński (ts), Mads Ulrich (g), Asger Thomsen (b) og Halym Kim (dr). Men denne «line up’en» stemte nok ikke helt denne kvelden, for det var to gitarister med, uten at jeg fikk med meg navnet hans. Men musikken denne kvelden var skrevet, dirigert og ledet av altsaksofonisten Thorsten Sehested Høeg, eller T.S. Høeg, eller Dane T.S. Høeg, alt etter hvilken sammenheng man møter denne glimrende saksofonisten, inspiratoren og orkesterlederen.
De spilte gjennomgående komposisjoner av Høeg, som lå i arven etter Ornette Coleman og hans Prime Time Orchestra, og selv om noen av musikerne virket litt famlende (de hadde kun øvd noen få timer dagen før), så dro Høeg de relativt unge musikerne med seg inn i sitt univers på en fremragende måte. Spennende, overraskende og en deilig åpning på kveldens «after ski».
Saksofonisten Lobos Soukup kommer opprinnelig fra Tsjekkia, men har de senere årene vært bosatt i København. Han kom for ikke lenge siden ut med en plate sammen med gitaristen Lionel Loueke, men den musikken vi fikk høre som andre sett denne mandagskvelden, var inspirert av en plate han gjorde i 2013.
I bandet møtte vi den svenske, nå Københavnbosatte trompeteren Tobias Wiklund, danske Anders Banke på tenorsaksofon og bassklarinett, danske Soma Allpass på cello, svenske William Larsson på piano, landsmannen Henrik Olsson på gitar, og de to danskene Morten Haxholm på bass og Morten Hæsum på trommer. Dette er et band som spiller sterkt komponert musikk, men med mange åpninger for musikerne til å utfolde seg solistisk, noe trompeter Wiklund benyttet muligheten til helt fra første tone. I tillegg likte vi godt både Anders Bankes bassklarinettspill og Soma Allpass fine cellospill.
Deretter var det tid for kveldens høydepunkt for denne anmelderen. Fyr & flamme (bildet), har vi tidligere skrevet positive ting om. Pianisten Simon Toldam og cellisten Nils Bo Davidsen er som fyr og flamme, eller som to brødre i ånden i dette samarbeidet. De lytter intenst til hverandre, og de improviserer relativt fritt der og da, utfra ikke altfor planlagte ideer. Men vi kunne godt gjenkjenne elementer fra forrige gang vi hadde gleden av å høre denne duoen, så alt var ikke nytt. Men det er heller ikke meningen med en slik duo. De beveger seg både innenfor jazzen og samtidsmusikken på en fantastisk måte, og intensiteten i samspillet var, om mulig, enda tettere denne gangen enn sist i Koncertkirken.
Dette er en duo som flere konsertarrangører bør invitere til fest. Og da tenker jeg i første rekke på Blow Out-festivalen i Oslo i august som et slags utgangspunkt for en internasjo0nal satsing. Hører dere! Ståle Liavik Solberg og Paal Nilssen-Love?
Nå begynte undertegnede å bli lovlig kald etter flere timer i «garasjen» på 5e, så i stedet for å fullføre hele maratonløpet, valgte jeg å kun høre en kort sekvens av Zoe Efstathiou Quartet. Zoe Efstathiou er pianist som har bosatt seg i København, og sammen med saksofonisten Jedrzej Lagodzinski, bassisten Egil Kalman og trommeslageren Ole Mofjell har de spilt sammen både på hjemmebane og rundt om i Europa i et par år. Det korte strekket jeg fikk med meg, før jeg måtte slite meg gjennom iskalde Vesterbro på sykkelen «det sorte lyn», var lovende, litt svevende, og jeg er overbevist om at det etter hvert ville ta seg opp og spre varme ut i lokalet.
Så de to siste konsertsekvensene denne mandagskvelden, trommeslageren Devin Grey i duo med tenorsaksofonisten Ned Ferm, som man selvsagt skulle ha fått med seg, siden Grey er en musiker som har spilt med en rekke store navn som David Liebman, Tony Malaby, Gary Thomas, Ingrid Jensen, Dave Burrell, Dave Ballou, Michael Formanek, Nate Wooley, Stephan Crump, George Garzone, Chris Speed, Drew Gress, Sam Rivers, Ralph Alessi, John O’Gallagher, Ellery Eskelin, Kris Davis, Ted Rosenthal, Matt Mitchell, Uri Caine, Andrew D’Angelo, og mange flere, mens Ned Ferm har vært å høre de senere årene med Kira Skov/Maria Faust (seest på Vossa Jazz), Jakob Bro Quartet, Kresten Osgood Trio og en rekke andre band. Og da midnatt kom og overtok, kunne man få med seg en trio med navnet North of North, bestående av pianisten Chris Wiesendanger, bassisten Xaver Rüegg og trommeslageren Phelan Burgoyne.
Men det er grenser for hvor langt man skal strekke årets siste «after ski», så jeg tror salt-peanuts.eus utskremte gjorde rett i å komme seg hjem til varmen, i stedet for å pådra seg all verdens frostskader og lignende en enkel mandagskveld i København.
Tekst og foto: Jan Granlie
