COSMOPOLITE, OSLO, LØRDAG 5. APRIL 2025: Norsk jazzforum delte lørdag ut Jazzprisen 2025. Som turde være godt kjent nå, fikk salt peanuts* Jazzprisen som årets jazzformidler. Vi takker igjen.

Når kalde vinder blåser inn fra vest og øst, kan det være godt å varme seg på juryens begrunnelse:

«Jazzformidleren tildeles aktører som evner å skildre og formidle det rike musikklivet jazzen omfatter.

I over 10 år har denne jazzformidleren opplyst, oppdratt og oppfordret lyttere, lesere og konsertgjengere til følge med på hva som skjer på jazzfronten. I en tid der allmennkringkastere og store mediehus ser ut til å nedprioritere dekningen av den fineste og mest levende kunstformen vi har, er denne jazzformidleren ett lysende eksempel på det å ta saken i egne oppbrettede ermer og gjøre det nødvendige. Formidleren anmelder jazz på et høyt faglig nivå og gir særlig oppmerksomhet til festivaler, konserter og utgivelser som beveger seg i undergrunnen av det etablerte. Med et næringsinnhold på over 49% fett og ei klype salt kan doktoren kanskje stille spørsmål om sunnhetsgraden, men vi vet viktigheten av denne uunnværlige jazzikalske kaloribomben. Prisen for årets jazzformidler går til salt peanuts*»

Vi kommer også til å varme oss på OJKOS‘ feiende flotte versjon av låta «Salt Peanuts» under utdelingen av prisen. Låta er som kjent skrevet av Dizzy Gillespie og Kenny Clarke, og den er opphavet til tidssskriftets navn. Da så også den fantastiske vokalkunstneren Juliana Venter med tap dancer Janne Eraker brøt ut i et fantastisk kor over samme låta, ble kvelden fullendt for vår del.

Vi gjengir her vår appell og takk for prisen:

Takk for prisen. Takk til juryen og til de som nominerte oss.

På en kveld som dette bør du minne deg selv på at dette ikke er en selvfølge:

Vi lever midt i en norsk gullalder. Vi lever midt i et skandinavisk jazzeventyr.

I dag er det over 800 aktive jazzmusikere i dette landet. Minst 100 av disse har en sterk internasjonal posisjon og anerkjennelse.

Men spør deg selv om dette: Hvor mange av disse har Kari og Ola Nordmann hørt om? Hvor mange  kan Ola og Kari si deg navnet på?

Norske jazzmusikere leverer i dag nyskapende, spennende, kreativ, improvisert samtidsmusikk på et høyt internasjonalt nivå, og det i et omfang vi aldri har sett maken til.

Men samtidig har det aldri vært mindre oppmerksomhet om improvisert og annen sterk samtidsmusikk fra nasjonale medier. Aldri har den norske allmennheten fått vite mindre om det som skjer i norsk improvisert musikk. Gapet mellom det som skjer og det publikum får vite er enorm, og dette gapet blir bare større for hvert år som går.

Men «det er så smalt», er reaksjonen vi blir møtt med! Vit da dette: All nyskapende kunst er smal. Men det betyr ikke at den er uviktig.

For det andre:  Uten en offentlig samtale, dør kunsten! Det gjelder like mye for jazz som for alle andre kunstformer: Uten omtale fra samfunnsbevisste nasjonale medier, blir smalheten – og kunstens død – et selvoppfyllende profeti.

Men kanskje aller viktigst er dette: Kunstopplevelser er viktige for individet og for samfunnet som helhet. Opplevelsen av kunst gir livet mening, og kunst skaper vekst. Med andre ord:  Kunst er viktig!

De nasjonale mediene og de kollektive samfunnsorganene på kunstfeltene, velger alt dette bort. Men å ta dette viktige samfunnsansvaret, er en åpenbar selvfølge for noen av oss, Vi gjør det rett og slett fordi noen må ta ansvaret.

Det burde også være åpenbart å ta det for de som har samfunnsmakt. Ved at de ikke gjør det, blir samfunnsansvaret for å sørge for et nødvendig minimum av offentlighet, overlatt til de som innser at det er kritisk nødvendig. Med det blir enkeltindivider pålagt å ta ansvaret, og det til en meget stor kostnad. Derfor er denne prisen på så mange måter en høy pris, en verdifull pris.

Takk igjen til juryen, og til de som nominerte oss.

En stor takk går også til alle de som gjennom snart 11 år har bidratt aktivt til at vi har kunnet levere levende musikkomtale og -anmeldelse på høyt nivå. Stor takk til medarbeidere og bidragsytere:

Eyal Hareuveni

Lars Mossefinn

Francesco Saggio

Marcus Behrens

Allan Sommer

Tore Sætre

Chris Risvik

Nicholas V. H. Nielsen

og mange andre.

Takk til de mange som har bidratt med støtte gjennom disse årene, og som har latt oss holde på med denne galskapen. Og takk til alle våre faste lesere over store deler av verden.

En betydelig takk går til vår felles venn, og for min egen del, også mangeårig forskerkollega, Svein Olav Nås. Svein Olav var den som for tjuefem år siden kom på den spinnville ideen å bringe meg og Jan i kontakt med hverandre. Det skjedde med følgende beskjed til den da nyutnevnte redaktøren i Jazznytt: Johan ville nok kunne bidra som skribent til tidsskriftet. I dag ser jo alle hvor galt dette gikk! Alt er Svein Olavs skyld! Takk!

Men den største takken går til et stort antall herlige, imponerende, improviserende musikere som gleder og utvikler oss, og

• • som ikke bare gjør det mulig for oss å bli bedre mennesker, men
  • som sørger for at livet har mening og kraft i en tilværelse som synes mer meningsløs enn noen gang tidligere.

Takk! Vi sees på neste festival og konsert.

Tekst: Johan Hauknes
Foto: Alf Simensen

Når direktøren ringer, er det ikke alltid redaktøren orker å svare!