Med den nesten totale nedleggelsen av det sosiale utelivet og dermed også det aktive kulturlivet In Real Life, eller IRL som man ville sagt det i Vikingskipet på Hamar den kommende påsken, om ikke også datatreffet The Gathering hadde blitt avlyst for i år.
For IRL er så godt som stengt ned i disse tider, der koronaviruset SARS-CoV-2 som forårsaker lidelsen COVID-19 sprer seg raskt og effektivt rundt oss. I det minste effektivt, sett fra virusets eget ståsted. I de tre skandinaviske landene er det pr 15. mars om lag 3 000 smittede, og vi er raskt i ferd med å nærme oss 10 døde som følge av smitte.
Tiltakene som iverksettes stenger ned de aller fleste sosiale møteplassene IRL. I dag søndag 15. mars må alle serveringssteder i Oslo stenges. SAS permitterer 10 000 av sine ansatte. Et stort antall arbiedstakere i våre land vil de kommende ukene etablere arbeidsplass hjemme og kun ha tilstedeværelse på den fysiske arbeidsplassen via kommunikasjonsnettverk. Vi blir dermed i økende grad sittende igjen med at vi kun har mulighet til å omgås IVL – In Virtual Life.
Det cyberspace og virtuelle liv som på 1990- og 2000-tallets lange rekke cyberpunk-romaner opplevdes spennende, fascinerende – og litt pirrende og skremmende – framstår i dag som en naiv drøm i forhold til den realiteten vi nå synes å være stilt overfor i ukene og månedene som nå ligger foran oss. Det er en realitet som nå tar fra oss mange av våre møteplasser for sosial interaksjon, og ikke minst kulturell utveksling.
De som virkelig blir stilt overfor store problemer er de som har hatt sitt inntektsgrunnlag intimt forbundet med møtet mellom mennesker IRL. Der de fysiske møteplassene er konstituerende for hvordan de kan realisere sine aktivitetsmål, og dermed også sin inntektsmuligheter. Når de fysiske møteplassene blir stengt av myndighetene som tiltak for å redusere smittetrykket og med det tiltaak for å «flatten the curve», som det de siste dagene er blitt kjent som.
I løpet av bare få dager har musikere og andre performative kunstnere blitt utsatt for noe som er å sammenlikne med et yrkesforbud. Deres mulighet til å utøve og framføre deres kunst er plutselig fratatt dem. Vi har tidligere her på salt peanuts* argumentert for at omfattende kulturpolitiske tiltak må iverksettes for å sikre deres økonomiske overlevelse.
Vi understreket også at det var en del vi alle som publikum til disse kunstnernes aktiviteter kan gjøre. I løpet av de siste døgnene har det på flere områder dukket opp også andre typer grasrotsaktiviteter. Streaming av konserter, digitale museumsbesøk og liknende har vi vært kjent med lenge.
For to-tre dager siden tok en gjeng initiativ til å etablere den norske, virtuelle konsertscenen Brakkesyke 2020. For våre skandinaviske lesere, brakkesyke er et uttrykk særlig kjent fra avtjeningen av verneplikt/värnplikt/værnepligt i forsvaret, der lang tids passivitet på et lite, innelukket areal skaper psykisk uro og rastløshet, ofte forbundet med irritabilitet. Navnet refererer antakeligvis til initiativtakernes opplevelse av passivisering og abstinens fordi man nå er fratatt mulighetene for å oppleve levende musikk fra en kulturscene.
Pr i dag er dette en Facebook-basert IVL-scene der det legges til rette for direkte streaming av konserter, sendt fra musikeres hjem, deres øvingsrom, eller liknende. Formålet er beskrevet slik av de som står bak siden; det er
«… en facebookside som streamer og videreformidler hjemmeopptredner til musikere og som opplyser om hvem de er og måter man kan støtte vedkommende økonomisk. En måte å få sin daglige fix med livemusikk under den helsikes korona-epidemien»!
I invitasjonen til brukere av siden sier de;
«Hei, alle sammen! Velkommen til den eneste kulturelle eventen du gleder deg til blir avlyst. …
Vi har startet dette VIRTUELLE KONSERTSTEDET i hui og hast, uten voldsomt med research og vi baserer oss, siden alt annet ville vært i strid med FHIs råd, i første omgang på at folk streamer seg selv. Hvilket gjør at man også kommer til å måtte regne med teknisk krøll og maroder lyd. …
Det kan hende det kommer noen som har mer ressurser eller evner eller en bedre løsning på dette her enn oss også – det er vel vi i arrangementskomiteen i grunnen bare glade for, … først og fremst vil vi bare se, høre og dele noe musikk. …»
Tanken er altså å bringe ut konserter til seere og lyttere, og legge opp til at lytterne frivillig betaler en inngangsbillett direkte til artisten ved å bruke mobilbaserte betalingsordninger. I løpet av fire dager er det gjennomført ti-elleve konserter, mens programmet framover de neste dagene omfatter et tilsvarende antall planlagte konserter.
Konsertene sendes direkte og kan ikke gjenses i ettertid. Det er med og skaper en opplevelse av fellesskap med andre seere og lytter som er fascinerende og «community building». Første konsert var pianisten Arthur Kay Piene, som hadde i alt drøyt 200 besøkende. Lørdag ettermiddag hadde Håkon Kornstad solokonsert med i alt over 700 besøkende. Andre artister som har opptrådt på scenen de siste dagene er bl.a. Andreas Røysum, Marthe Lea, Kouame Sereba og Lyder Øverås Røed sammen med Torstein Slåen.
Per søndag kveld er det i alt 21 000 som har registrert seg som interessert i denne scenen! Her kan det oppstå tilskuertall som er langt over hva mange aktuelle musikere er vant med å oppleve.
Scenen og dens program er moderert av initiativtakerne og er i utgangpunktet tenkt å skulle være åpen for profesjonelle utøvende musikere. Dette er først og fremst en måte å skape ramme for grasrotbasert tilskudd og gave fra et musikkinteressert publikum til musikere som i tiden framover kan bli stilt overfor store økonomiske problemer.
Et annet tilsvarende initiativ, med et kunstnerisk nedslagsfelt langt ut over musikk, er Facebookgruppa DigitalScenen. Her skriver initiativtakerne til gruppa, som pr. søndag kveld kan notere seg for over 70 000 medlemmer:
«La oss holde digitale konserter, forestillinger, foredrag m.m. hvor kunstnere og kulturfolk fortsatt kan tjene på sin kreativitet!
De fremfører, og vi som publikum oppfordres til å vippse en selvvalgt sum for forestillingen.
Regler: Vi aksepterer kun ting som blir framført live her på DigitalScenen. Det kan være en konsert, et lite kurs, monologer, dikt osv.
…
I disse tider hvor alle må holde seg hjemme og med tanke på at frilansere, kunstnere, musikere og andre som er avhengig av publikum … bør vi alle være solidariske med de som lever av kunst og kultur.
Derfor er DigitalScenen et sted hvor musikere kan streame sine konserter, skuespillere kan holde monologer, forfattere kan holde foredrag m.m. og hvor vi som publikum kan vise vår takknemlighet og entusiasme.»
Det vokser også fra andre tilsvarende IVL-baserte konsertinitiativ, enkelte baserer seg på crowd-funding-systemer som Bidra.no. Mens mange av tiltakene som nå vokser fram er bygget opp rundt den enkelte musikeren og med direkte kontakt mellom tilskuere og musiker, følger ett tiltak, organisert ved bruk av Bidra.no, en helt annen modell. Dette er initiativet DUGNAD – for artister uten lønn. OsloClubCast, i samarbeid med klubbene The Villa, Jæger, BLÅ og platebutikken BAKLENGS står bak dette, Her skal inntektene tilflyte musikere gjennom en søknadsprosess, men uten at søknadsskjema og tydelige retningslinjer framgår pr. søndag kveld.
Johan Hauknes
