JAZZCUP, KØBENHAVN, 21. AUGUST 2020: Mens solen ser ut til å ha beveget seg vekk fra København for en stund, er det flere av jazzklubbene som starter opp igjen etter den lange koronapausen. Ikke fordi man er kvitt koronaen i Danmarks hovedstad, men fordi man følger smittevernanbefalingene, og ikke slipper inn mer publikum enn man kan.
Derfor var det god avstand mellom publikum på JazzCup i ettermiddag, hvor man inviterte til sesongåpning med hele to dager med Kresten Osgood Kvintet.
Osgood er en av de mest aktive jazzmusikerne i København, med egen klubb, Mandagsklubben, som nå dessverre er stoppet, samarbeid med en rekke, spennende, utenlandske musikere, og sin egen kvintett, som i 2018 kom med den utsøkte dobbeltLPen «Kresten Osgood Quintet Plays Jazz», hvor han sammen med trompeteren Erik Kimestad, tenorsaksofonisten Mads Egetoft, pianisten Jeppe Zeeberg og bassisten Matthias Petri, gjorde låter i hovedsak skapt av andre musikere, pluss noe eget stoff.
Nå er besetningen i kvintetten endret noe, i og med at trompeteren Erik Kimestad er byttet ut med Claus Høyensgaard, som i tillegg til trompet også trakterer flugelhorn.
Musikken vi fikk servert over to sett denne ettermiddagen, var et resultat at Osgoods isolering i koronaperioden. Han har skrevet ca. 40 nye komposisjoner, og denne dagen var det kun en låt han ikke hadde skrevet selv, men av den legendariske, danske pianisten og orkesterlederen Leo Mathisen (1906-1969), som var med på programmet, mens ekstranummeret var laget av jazzmusikeren Bo Jacobsen.
Vi fikk en dundrende åpning, med musikk som kunne gått rett inn i Blue Note- og Impulse!-katalogen på 60-tallet. Hva Osgood hadde kalt låtene sine, var det vanskelig å oppfatte, men vi fikk hyllester både til den nylig avdøde bassist Henry Grimes, saksofonisten og fløytisten Yusef Lateef og den svenske saksofonisten Gilbert Holmstrøm (som Osgood skal spille med i Jazzhus Montmartre den 24. september).
Som vanlig var det hele veien en svært opplagt Osgood som satt bak JazzCups Gretch-trommer. Men denne ettermiddagen virket det som at han var ekstra opplagt, og at denne konserten betød ekstra mye for han. Og når Osgood er i storform, er det ikke mange trommeslagere som overgår han i swing og driv. Saksofonist Mads Egetoft har vi mange ganger skrytt nærmest hemningsløst av her på salt peanuts*, og denne ettermiddagen var slett ikke noe unntak. Han har en tone i tenoren som er fyldig og fin, og hans teknikk er perfekt til denne drivende musikken. Den «nye» trompeteren, Claus Højensgaard, var et nyttt bekjentskap for meg. Han er en ytterst dyktig tekniker, og løste oppgaven, både ensemblespillet og det solistiske, på utmerket måte. I forhold til Kimestad er han mer tradisjonell i spillet, og hans forbilder er nok andre enn de den gode nordmann har, men han løste oppgaven strålende, og førte til at bandet fikk et litt mer «tradisjonelt» sound. Bak, tett opp mot vinduet, fikk vi fint spill fra bassist Matthias Petri. Han er en av veteranene i bandet, og vet akkurat hvor Osgood vil ha han. I tillegg til utmerket ensemblespill, avleverte han også noen fine solier, blant annet i hyllesten til Henry Grimes.
Men det er pianisten Jeppe Zeeberg som gjør dette bandet så spesielt. Han spill som ensemblemusiker må være noe av det beste de andre musikerne kan tenke seg. Ved siden av å legge de rette akkorder, kommer han med små innspill og «spark» til de andre musikerne som er strålende, og som gjør ensemblet helt spesielt. I tillegg er soliene hans ut av en annen verden. Her får vi følelsen av å lytte til en slags kloning mellom swingpianisten Erroll Garner og den mer frittgående Cecil Taylor, med noen innspill fra salige Misha Mengelberg. Og hele veien fungerer det perfekt inn i helheten, uten at han skiller seg ut på noen negativ måte. Han lager bare strålende, kreativ og spennende musikk, som vi bare blir sittende å måpe over.
Sammen er dette bandet dynamitt! Vi møtte fem musikere som kjenner hverandre godt (i alle fall fire av dem) etter mange år i forskjellige konstellasjoner, og med Osgood i storform bak trommene, må det nesten være umulig å «tråkke feil» som ensemblemusiker eller solist.
I morgen, lørdag kl. 14:30, får vi to nye sett med kvintetten, med flere av Osgoods nye komposisjoner, og sikkert også et par godbiter hentet fra noen av Osgoods favorittmusikere. Så har du anledning, så møt opp!
Tekst og foto: Jan Granlie
