Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Sorry, Coltrane!

VINTERJAZZ, DK, JAZZHOUSE, KØBENHAVN, 22. FEBRUAR 2017: Vinterjazzen I Danmark er inne i sin siste uke, og det har vÊrt noen uker med mye spennende musikk rundt pÄ de mange scenene i KÞbenhavn og resten av Danmark.

Den neste siste konserten i Jazzhouse, hadde, i fĂžlge introduksjonen, Jazzhouse’ ledelse gledet seg mye til. De hadde gledet seg sĂ„pass mye, at det i lĂžpet av den korte introduksjonen ble nevnt tre eller fire ganger, noe som gjorde at ogsĂ„ vi andre som hadde tatt veien, ogsĂ„ begynte Ă„ glede oss, selv om vi skulle mĂžte tre musikere vi ikke kjente sĂ„ godt til fra fĂžr.

PĂ„ Jazzhouse hjemmeside kunne man lese blant annet fĂžlgende om trioen. «Alex Zhang Hungtai (Dirty Beaches m.fl.) gĂ„r med de to portugisiske improvisationsmusikere David Maranha og Gabriel Ferrandini i dialog med John Coltranes arv under Vinterjazz 2017. Trioen byder pĂ„ forrygende, minimale improvisationsmusik fra det nye fĂŠlles album ‘Âncora’ udgivet hos portugisiske Grain Of Sound. StĂŠrke og alsidige krĂŠfter har fundet sammen i denne trio, der netop har udgivet fĂŠlles album hos det kvalitetsbevidste portugisiske label Grain Of Sound. Organisten David Maranha er en veteran pĂ„ den portugisiske avantgardescene, kendt for samarbejder med musikalske skikkelser som Osso Exotico, Z’ev og Stephan Mathieu. Den ligeledes portugisiske trommeslager og perkussionist Gabriel Ferrandini har siden 2007 vĂŠret involveret i talrige samarbejder med improvisationsmusikken som omdrejningspunkt. Taiwansk-fĂždte Alex Zhang Hungtai er bedre kendt under aliasserne Dirty Beaches og Last Lizard, hvor han har eksperimenteret med en klassisk, lo-fi-grumset rock’n’roll-lyd. De tre musikere fandt sammen efter en invitation fra det ikoniske jazzlabel Blue Note til at skabe ny musik inspireret af mestersaxofonisten John Coltranes freejazz-eksperimenter. Invitationen resulterede i en rĂŠkke formidable koncerter og i albummet ‘Âncora’, der bestĂ„r af to improviserede set af 20 minutters lĂŠngde optaget live pĂ„ CafĂ© Oto i London i februar 2015. Her folder Hungtai, Maranha og Ferrandini sig ud i et hypnotiserende samspil, der rummer intensiteten fra Coltranes mest eksperimenterende udfoldelser, men trioen har skabt sit helt eget sprog, frigjort af genrekasser. Oplev dem selv pĂ„ Jazzhouse under Vinterjazz».

Vi skulle altsÄ mÞte Alex Zhang Hungtai (saksofon, perkusjon og vokal) David Maranha (orgel og perkusjon) og Gabriel Ferrandini (trommer og perkusjon) i en slags nyskaping av mesteren over alle mestere, John Coltrane.

Jazzhouse var godt besatt denne onsdagskvelden, og jeg tror forventningene var rimelig hÞye. Men sorry, Coltrane, det fÞrste settet, som jeg hÞrte, hadde ikke sÄ veldig mye med Coltrane Ä gjÞre.

Vi fikk en lang lÄt, hvor trommer og perkusjon spilte hovedrollen. Iblandet litt orgel, og et par korte sekvenser med en litt ullen saksofon og litt vokal, med usannsynlig mye reverb, sÄ det nesten ikke var mulig Ä hÞre hva som ble sunget/snakket/rappet eller hva det nÄ var som ble gjort. Riktignok var det noe Coltransk over soulen og stemningen, sÊrlig fra Coltranes siste periode, men det var ogsÄ det hele. Og hvor lenge orker man Ä hÞre tre trommeslagere holde det gÄende, uten sÊrlig mÄl og mening? Jeg holdt ut i 45 minutter, og hele fÞrste sett.

Men en ting skal de ha. Trommeslageren Gabriel Ferrandini hadde en del Ä fare med. Han ledet an hele fÞrste sett med en del spennende vrier i trommespillet, som innimellom lÄ tett opp til det vi de senere Ärene har fÄtt fra for eksempel Paal Nilssen-Love. Hadde man i stedet for Ä lage en altfor lang trommetrio, og i stedet spilt orgel og tenorsaksofon, i Coltranes Änd, sÄ hadde denne anmelder nok sikkert blitt vÊrende i to sett.

Kan hende skjedde det mye spennende i andre sett, det vet jeg ikke, for da var jeg allerede godt plassert i godstolen hjemme, med Coltranes «A Love Supreme» pÄ anlegget. Men ut fra det vi fikk hÞre i fÞrste sett, sÄ holdt ikke musikken pÄ langt nÊr det som var lovt i omtalen. Sorry, Coltrane, men det er ikke denne trioen som vil ta dine kreative ideer videre.

Tekst og foto: Jan Granlie

Skriv et svar