KAMPENJAZZ, SØNDAG 10. APRIL 2016: Har du hørt den om dansken, svensken og nordmannen som ville skape stor musikk sammen? Denne gangen tapte ikke dansken og svensken. Denne gangen var det ikke bare nordmannen som vant – og det selv om han hadde fått med seg en nordmann til på laget.
Denne søndagskvelden ble det kraftjazz på Kampen! Levert av en dansk-svensk-norsk kvartett med de mest toneangivende kraftmusikere i Norden. På scenen sto trioen Andratx, med dansken Kresten Osgood på trommer, svensken Jonas Kullhammar på saksofon, flutofon og på en tyrkisk G-klarinett, med nordmannen Ole Morten Vågan på bass.
Trioens debutplate «Andratx» ble et høyoktanmøte. Siden det har de gått motsatt vei av bensinbransjens forsøk på å gjøre brennstoffet sitt grønnere. Høyere, sterkere, fortere! I motsetning til oljeindustriens forsøk gjelder det her: klimaet og miljøet har svært godt av høyere oktantall! Deres andre plate «Andratx Live» fra 2009 skrudde oktantallet ytterligere opp.
Så har det i lang tid vært stille om denne krafttrioen. Før nå. Etter et par jobber i Danmark og før en kort turne i Nord-Norge stoppet de i Oslo. Og takk for det!
På Kampenjazz hadde nordmannen Vågan altså fått med seg Ståle Storløkken – eller «Stoken» blant venner – på laget. På Rhodes og duppeditter. Dette var første gangen Storløkken spilte med trioen. Ja, faktisk mer enn det, det var første gangen overhodet han spilte med dansken og svensken. Det hørtes definitivt ikke slik ut. Dette er alle musikere med ikke bare mye musikalitet innabords – de har også meget store ører!
Det ble beintøff, akustisk, moderne, ekspressiv og melodisk jazz, helt uten sikkerhetsnett. Fire musikere som trivdes sammen og som greide å skape ny musikk fra begynnelse til slutt. Det sydet og kokte som i heksenes bryggerkjeler, det rørtes ut som de fineste dessertsauser. Det smakte av de mest spennende krydderier. Det hele kunne sammenlignes med smakseksplosjonene av å smake på en 1982 Chateau Margaux ved perfekte 15 grader!
I det hele tatt – det var kort vei fra Kampenjazz denne kvelden til en 1982-Holmenkollen opplevelse – hvor var du da?
Mens tonene av denne musikken nå er en del av det himmelske koret ute i eteren – der musikken sprer seg i ringer utover i solsystemet og vil nå Alpha Centauri om ca. 40 milliarder år – muligens til glede for Centaurianerne – vil ingen som befinner seg på vår moder jord Gaia – kunne oppleve dette musikalske universet.
Bortsett fra oss som var der denne søndagskvelden. Vi vil for alltid huske denne kvelden i Metodistkjerka på Grønland i Oslo og kunne spille av dette minnet fra den organiske harddisken som sitter midt mellom ørene våre. Minnet om denne kvelden på Kampenjazz da Andratx og Stoken viste veier inn i den vidunderlige verden god musikk skaper!
Jeg har en drøm – en drøm at de dårlige vitsene om dansken, svensken, nordmannen og grisen vi fortalte hverandre som barn, skal nok en gang bli til den vidunderlige. friske og levende historien om dansken, svensken og de to nordmennene!
Dette var ikke bare tøft som toget – det var langt tøffere enn Thomas og alle vennene hans tilsammen!
Tekst og foto: Johan Hauknes
