UMEÅ JAZZ FESTIVAL, UMEÅ, SVERIGE, 23.10.2015: I år hadde Umeå Jazz Festival valgt å starte med store band. Men tenker jeg meg om, så har dette egentlig vært en tradisjon i den nordsvenske byen. Det er alltid åpning med NorrlandsOperans Symfoniorkester med solist. I fjor var det Mats Gustafsson som fikk boltre seg med symfoniorkesteret, men i år tror jeg jobben ble litt enklere som strykerne og de klassisk skolerte musikerne. I det fine operahuset var det i år gjort klart for Sveriges nye vokalyndling, Isabelle Lundgren, Carl Bagges Trio, trompeteren Peter Asplund og det store symfoniorkesteret,
La det være sagt med en gang, Lundgren er en mer enn habil vokalist! Hun er blitt sammenlignet med Monica Zetterlund, en sammenligning jeg ikke synes treffer. Lundgren er mye mer en svensk versjon av Sarah Vaughan. Hun har en fin stemme, hun skriver fine låter og hun foredrar med stor selvtillit og overbevisning. Pianisten Carl Bagge (som er sønn av Monica Zetterlunds mangeårige pianist, Lars Bagge), bassisten Niclas Fernqvist og trommeslageren Daniel Fredriksson, er et habilt komp, og NorrlandsOperans Symfoniorkester har vokst med disse oppgavene de senere årene, og fungerer slik et symfoniorkester skal, når de assisterer en jazzsolist.
Ulempen var at lyden, fra der hvor salt-peanuts utsendte satt var under enhver kritikk. Det var nesten umulig å høre introdusjonene til Lundgren, og lyden av «jazzdelen» forsvant litt i romklangen.
Litt bedre ble det da hun fikk besøk på scenen av trompeteren Peter Asplund, som la fine soloer på Lundgrens vokal.
Neste gang vil jeg gjerne høre Lundgren med trio, ev. kvartett, på jazzklubb. Da tror jeg hun vil fungere mye bedre enn hun gjorde i går kveld.
Deretter var over i Studio Jazz for å høre Norrbotten Big Band, under ledelse av saksofonisten Joakim Milder (bildet) spille storbandversjoner av bandet Prefab Sprout.
Nå har ikke jeg stor kunnskap om Prefab Sprout, men jeg antar de var relativt store innenfor popvederene på 90-tallet (arrester meg den som vil). Men etter å ha hørt Milders arrangementer, tror jeg at jeg skal sjekke de ut. For dette låt ytterst friskt og fint. Vi fikk fine låter, som fungerte perfekt i Milders arrangementer, dyktige solister, og utmerket ensemblespill. Spesielt vil jeg fremheve den norske gitaristen Nils Olav Johansen og den danske trommeslageren Lisbeth Diers, blant flere dyktige solister.
Tekst og foto: Jan Granlie
