Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

To be or not to be All Ears

ALL EARS-FESTIVALEN DAG 2, GAMLE MUSEET, FREDAG 15. JANUAR 2016:
Gjengen samles igjen – denne gangen i lokalene det private samtidsmuseet Astrup-Fearnley forlot til fordel for det nye bygget ute pĂ„ Tjuvholmen. I fjor het lokalene Fabrikken, men nĂ„ er det altsĂ„ Gamle Museet.

Den andre dagen av den femtende All Ears-festivalen ble Äpnet med en hilsen av Mr. BlÄ, Martin Revheim, tidligere festivalsjef pÄ Kongsberg og nÄ hussjef for Sparebankstiftelsens nye kulturhus Sentralen som er under utbygging.

Som en av tilretteleggerne av initiativet i 2001 som ledet til den fĂžrste All Ears-festivalen i 2002, har han en markert plass i historien om All Ears. I hilsningstalen pekte Revheim pĂ„ den improviserte musikkens krav om Ă„ mĂžte den med Ă„pne og renvaskede Ăžrer – om det Ă„ lytte uten fordommer. – Det er musikken som gjĂžr oss unge, hevdet Revheim.

SĂ„ var det endelig tid for musikken. Vi hadde gledet oss til det fĂžrste mĂžtet noen sinne mellom trioen til Julie KjĂŠr pĂ„ altsaksofon, Rachel Musson pĂ„ tenorsaksofon og Hannah Marshall pĂ„ cello, og den svenske mester og magiker pĂ„ klaveret – Sten Sandell. De startet ut med noe som kanskje best kan karakteriseres som pointillistisk ekspressiv kontrapunkt. Og det tar ikke lang tid fĂžr kommunikasjonskanalene mellom trioen og Sandell er etablert.

Derfra og ut blir det en nytelse av musikken kvartetten skaper – hvor de virkelig viser hvilket potensiale den helimproviserte akustiske musikken har. Jeg er overhodet ikke i tvil, denne kvartetten vil jeg hĂžre mer av – mye mer av. De fire musikerne er alle pĂ„ mine spĂžrsmĂ„l helt enige, – Dette vil vi gjĂžre igjen.

I pausen fĂžr andre settet fĂ„r vi lyst til Ă„ leske strupen – og ender opp med et sjokk som vi nesten ikke kommer over i lĂžpet av kvelden. Vi bestiller en halv pils – dvs. 33 cl – og blir avkrevet intet mindre enn 82 kroner! Hvordan er det mulig? Hva slags prissetting er det Gamle Museet har?

Men uansett: Det er musikken som er det viktigste. Neste stopp er et integrert video-audio-prosjekt i samarbeid med Jon Hegre og Jean-Phillipe Gross pĂ„ audio-siden og Greg Pope og Xavier Querel pĂ„ video-siden. Innledningsvis flimrer det i nĂŠrbilder av Ăžyne i video-framvisninga innafor en ramme av overlagrede videobilder som gir assosiasjoner til gamle stumfilmer. Jeg oppdager – jeg er overhodet ikke overrasket – at jeg sitter og tenker pĂ„ den klassiske dada-filmen «Den andalusiske hund».

I det hele tatt blir settet opplevd som en pastisj over framvisning av gamle stumfilmer – med et videosprĂ„k holdt hovedsakelig i grĂ„toner og med levende musikk som vekselvirker med videoen. Det er imponerende og medrivende, men bĂ„de det audielle og visuelle uttrykket er sĂ„ voldsomt at det overvelder meg. Jeg opplever at jeg mĂ„ verne meg selv mot den bastante audiovisuelle tsunamien som skyller over meg.

Men dermed mister jeg ogsÄ mye av den direkte korporlige reaksjonen pÄ inntrykkene. Gjennom det mister ogsÄ kunstverket mye av sin kraft. Det blir desverre sÄ voldsomt at det overdÞver sine egne signaler.

Vi gjĂžr oss deretter klar for nok et nytt mĂžte, designet av festival-arrangĂžrene. Denne gangen mellom Ryu Hankil – fra SĂžr-Korea – og Yan Jun fra Kina pĂ„ elektronikk og Signe Irene M. Time pĂ„ vokal. De to stĂžymakerne finner hverandre raskt, men jeg ser at Signe Irene Time sliter med Ă„ komme til orde. De to med knotter lar det bli lite plass til Signes vokale virkemidler – som vanligvis ikke er av de ekspressivt utagerende, men holder seg mye mer i et intimt og stillferdig leie.

Etter hvert kjemper Signe Irene Time seg inn i lydbildet og viser at hun har Ăžrene oppe og lutret, noe det ikke virker som Hankil og Jun har. Det ble en til tider bratt oppoverbakke med mye motvind for henne.

Nest siste sett er med stĂžyikonet Otomo Yoshihide og hans Gibson ES-175, med florentinsk cutaway. Det blir i eksess innenfor et post-Hendrix gitarsprĂ„k med overstyrt gitarforsterking. Til tider er det ansatser av lovende dynamikk, men utviklingen av det blir for svak, med stor grad av repetisjoner av tidlig etablerte strukturer – med veksling mellom stĂžy-manipulering og overstyrte riffbaserte segmenter.

Siste punkt pÄ dagsordenen er et sett med den dansk-norske (det mÄ det vÊre lov Ä si nÄ, etter at hun har vÊrt bosatt i Trondheim sÄpass lenge) saksofonisten Mette Rasmussen og det amerikanske trommefenomenet Chris Corsano. Duoen slapp plata «All the Ghosts at Once» i fjor, men vi har ennÄ ikke mottatt den. Men vÄrt kjennskap til de to og deres samarbeid er nok til Ä imÞtese dette settet med stor forventning.

Og de to skuffer ikke. De skuffer pĂ„ med trĂžkk og energi innenfor et post-Colemansk inspirert, modernisert musikklandskap. Det er store og smĂ„ strukturer, musikalske gester og fakter, som det bare er Ă„ fortape seg i. Det er rĂ„tt, det er temperert, det er utemmet og lydhĂžrt – det er vakkert!

Video-filmede utdrag fra konsertene er lagt ut pÄ All Ears hjemmesider.

SÄ er det ut i natta der nede i Oslos underliv hvor Norges Bank, det norske Oljefondet og All Ears-festivalen rÄr!

Tekst og foto: Johan Hauknes

Skriv et svar