IDEAL BAR, KØBENHAVN, 09. APRIL 2016: Ideal Bar, er et av tre spillelokaler på Vega på Vesterbro i København. Riktignok er det det minste lokalet, men med mellom 70 og 100 publikummere, de fleste stående, ble det en fin ramme rundt svenske Tonbruket sin debut i København.
Selvsagt hadde Tonbruket fortjent å spille på Jazzhouse, men der var det visstnok privat arrangement denne kvelden, så da måtte man ut for å finne et annet lokale. Og jeg tror Ideal Bar var perfekt til en slik konsert, selv om det sannsynligvis hadde komme fler publikummere på Jazzhouse.
Tonbruket er tidligere e.s.t.-bassist Dan Berglunds bandprosjekt som han startet en stund etter Esbjörn Svenssons tragiske bortgang. Ved siden av Berglund møter vi gitaristen Johan Lindström, keyboardist og fiolinist Martin Hederos og trommeslager Andreas Werlin, alle vel bevandrede musikere innenfor den nyere svenske jazzen. Noen av dem er sågar med i den norske vokalisten Ane Bruns band.
Musikken vi fikk gleden av å høre denne kvelden, var i hovedsak hentet fra bandets seneste plate, «Forevergreens», som kom ut på ACT tidligere i år. (Anmeldelse av platen kan leses på salt-peanuts.eu/record/tonbruket/).
Det som gjør myusikken til Tonbruket spesiell, er at den aldri blir ensformig. Her går man fra jazz til folkemusikk og heavyrock i løpet av svært kort tid, og siden dette er musikere som ikke er opphengt i en stilart eller form, blir det interessant hele veien.
Den som «drar det største lasset» i bandet, er utvilsomt keyboardist Martin Hederos. Hans utagerende keyboardspill savner nesten sidestykke. Gitaristen Johan Lindström har en for i countrymusikken og en i rocken, mens Berglund er jazzeren i dette laget. Med akustisk bass og stor myndighet, er det han som styrer skuta, og hans soloer denne kvelden var strålende. Og bak det hele styrer trommeslageren Andreas Werlin det rytmiske på stødig måte. Han er en fantastisk trommeslager, ikke bare i Wildbirds & Peacedrums og Fire!, men også i denne sammenhengen.
I forhold til platen blir det noe helt annet å høre bandet i levende live. Trøkket, intensiteten og innlevelsen i musikken blir helt annerledes, og, som jeg har sagt til det kjedsommelige, så blir musikken «slappere i fisken» etter at ACT har vært inne og styrt produksjonen.
Men i kveld var det selveste Åke Linton som styrte lyden, og bedre livelyd for et slikt band er det nesten ikke mulig å få!
Tekst og foto: Jan Granlie
