VICTORIA — NASJONAL JAZZSCENE, OSLO, ONSDAG 27. MARS 2019: Pianisten Jonas Cambien er et velkjent ansikt for den som har vanket i Oslos musikkretser de siste årene. Han er født i Belgia, men har nå vært bosatt i Oslo i over ti år. Derfor regner vi ham som en av de lokale — som en av oss — i dag, på linje med flere andre tilflyttede musikere. Med seg i sin egen trio har han to markerte musikere, hver med sine svært så karakteristiske uttrykk: André Roligheten (hovedbildet) på tenor- og sopran-saksofon og bassklarinett, samt Andreas Wildhagen på trommer.
Vi har etter hvert hørt ham i mange settinger, men nå er det endelig tid for å høre ham med sin egen trio igjen. En trio det er alt for sjeldent vi hører. Da Cambien slapp trioalbumet «A Zoology of the Future», var det mange anmeldere som fikk hakeslipp. Enda flere ble det da trioen i fjor slapp sin oppfølger «We Must Mustn’t We». Eyal Hareuveni skrev i sin anmeldelse her på salt peanuts* at med «the unique language of this resourceful and inventive trio … Jonas Cambien Trio may defy all your expectations but promises a provocative yet convincing listening experience».
Denne kvelden med Cambiens trio blir en glitrende opplevelse. Musikken hans og trioens framføring av den er ikke enkel. Men den er allikevel meget iørefallende og engasjerende. Med lederens pianobakgrunn fra både klassisk og jazz, lever musikken i et grenseområde mellom kollektiv improvisasjon og samtidsmusikk med referanser til de begges historie de siste femti årene. Her er spor etter frijazzens mangesidige røtter, såvel som fra John Cage og minimalistene. Samt mye annet. Musikken er en evig utforsking av klanger, med- og motlyder og perkussive ostinater, servert i et minimalistisk basert akustisk landskap. Du kan se konserten i sin helhet på Nasjonal jazzscenes Youtube-kanal nederst i denne artikkelen.
For her er det lydens skapende egenskaper som står i sentrum.Musikken er ikke alltid like enkel, med sine mange lag og strukturer, men det er én ting som virkelig holder det sammen, det er lekent! Det er lekent komponert, lekent utformet og lekent formidlet.
Når Roligheten blåser sopran- og tenorsaksofon samtidig og lar dissonansene og konsonansene få lov å utvikle seg i rommet. Hvordan interferens og konferens skaper nye lyder i et samspill ikke bare med hverandre, men også med Wildhagens og Cambiens toner og lyder. Wildhagens trommespill holder musikken sammen og interagerer med de to andres musikk på en måte som utfyller og skaper helheten de tre står bak.
Men så, Cambien serverer oss — nok en gang — vakkert og innovativt pianospill, og med svært så talende tema. Det er viktig som lytter å henge med i svingene, for skiftene mellom improviserte partier og komponerte strekk er raske og kommer brått på. Men med ørene på stilk, vokser logikken i musikken og den skjønnhet fram.
Cambiens tema er — på samme måte som mye av hans pianospill — i stor grad basert på perkussive mønstre, som besvares av Wildhagens trommespill og Rolighetens arbeid på hornene. Mer enn låter, eller sanger, er de en rekke med lagdelte ostinater — som ostinater og ostinater av ostinater — som knytter seg sammen og sprer sine lange fangarmer gjennom musikken.
Dette er tre musikere som leverer kunstmusikk på svært høyt nivå, musikere som ikke bare er i stand til å gjøre det, men som også formidler sin glede over å gjøre det. Det gjør at tilværelsen som tilhører blir svært enkel, det er lett å la seg drukne i musikken og finne små perler og edelsteiner og små og større historier, gjemt inne i den store fortellingen.
Når får jeg høre trioen neste gang? Kan jeg bestille plass allerede nå?
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Francesco Saggio
Jonas Cambien
André Roligheten
Andreas Wildhagen
