VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, TORSDAG 21. FEBRUAR 2019: Det var med stor forventning vi gikk for å høre det den gangen nye bandet til Eyolf Dale under Moldejazz i 2016. Forventingene den gangen ble innfridd. Bandet — som nå er kjent etter tittelen på den første plata med bandet, «Eyolf Dale Wolf Valley» — har i de vel to årene siden utviklet seg videre. Denne kveldens konsert viste til fulle at denne oktetten nå er blant de fremste ensembler i norsk jazz.
Det er på mange måter et norsk all star band med medlemmer valgt ut av Dale blant de nå «veletablerte og ikke fullt så unge musikere». De som har forlatt statusen som lovende, og i dag er trygt etablert som norske musikere på øverste hylle.
Eyolf Dale Wolf Valley består i dag av sjefen på piano, André Roligheten på tenor- og sopransaksofon, Hayden Powell på trompet, Kristoffer Kompen på trombone, Rob Waring på vibrafon, Adrian Løseth Waade på fiolin, Per Zanussi på kontrabass og Audun Kleive på trommer.
Et litt uvant sceneoppsett, der blåserne ute til høyre, med Zanussi bak i forlengelsen av den buen blåserne – inkludert Løseth Waade — skaper og med Eyolf Dale ved scenekanten ute på venstre ving, omkranser de to i sentrum. Først Rob Waring til venstre og deretter Audun Kleive til høyre.
Eyolf Dale, har sammen med barndomskompis André Roligheten, sine røtter i Grenlands-distriktet i Telemark, en drøy to timers togtur sørvestover, fra Oslo. I norsk politisk historie er vel området mest kjent for det såkalte Menstadslaget den 8. juni 1931, mindre enn en måned etter skuddene som drepte fem arbeidere i Ådalen i Sverige. På Menstad gikk 2000 arbeidere til aksjon mot streikebrytere under den store lockouten i 1931 — og som i Ådalen mobiliserte myndighetene militært mannskap til å utføre politioppgaver!
Grenlandsområdet er ikke spesielt preget av dype daler — tvert i mot vil nok mange si — og meg bekjent er det lenge siden det er observert ulv i området. Selv om vi ikke kan utelukke at den såkalte Vegårshei-ulven, som ble felt i 1984 om lag 80 km lenger sørvestover, kan ha streifet innom området på sine vandringer.
Men akkurat som at vill natur, med ulv og daler, er medrivende, er også bandets musikk engasjerende og sterk. Selv om man gjerne kan lete etter ulver og daler i bandets geografi og i deres musikk, er vel de fleste i dag klar over at bandnavnet Wolf Valley i utgangspunktet er en ordleik med lederens navn.
Konserten kommer snart ett år etter at andreplata til Wolf Valley — «Return to Mind» — kom ut på den britiske labelen Edition Records. Det er i hovedsak musikk fra denne vi blir servert i kveld, med tre låter fra førstealbumet «Wolf Valley». Det snakkes jo ofte om den «… vanskelige andreplata», men det er ingenting som tyder på at Eyolf Dale har store vansker med å skrive musikk for dette ensemblet.
Det er stemings- og bildeskapende låter han skriver. Generelt framstår det for meg som om Dale har en særlig hang til en romantisk tilnærming til musikk. Ofte er de små portretter av et sted, en stemning eller en stil. Han har dessuten en hang til tretakt, noe mindre framtredende riktignok. Men her er det altså romantisk programmusikk, mer enn motsetningen, det som gjerne beskrives som absolutt musikk.
Det starter med noen nesten Griegske linjer fra Dale som innledning til «Midsomer Gardens», førstesporet på siste plata. Tittelen gjør det naturlig å tenke på den britiske krimserien fra ITV, «Midsomer Murders». Men det er ikke mordene som har inspirert denne låta. Det må heller være settingen i TV-serien, handlingene skjer jo i en liten engelsk landsby, den oppdiktede Midsomer. Landsbyen har klare likheter til bostedet til Agatha Christies Miss Marple, St. Mary Mead. En klassisk edwardiansk, romantisk setting, med rosehager.
Fra engelsk landsbyliv fortsetter bandet med nærmest filmatiske «Naurak». Man kunne kanskje være tilbøyelig til å tro at referansen er grønlandsk, men jeg tipper at det er mye mer nærliggende enn som så. Om du kjører på vest-sida av innsjøen Nisser, i Telemark, fra Treungen i sør kommer du etter kort tid til den lille plassen Naurak, i dag stedet for ei hyttegrend.
Låta «Soaring» — slik en albatross (eller er det albatrosh?) gjør – er en dansende tretakter der Hayden Powell også viser seg fram som en habil plystrer. Låta «Woody» og «Ban Joe» fra førsteplata avslutter første settet med noen tutti-kor på den første låta som setter seg trygt i ryggmargen. Under den andre spiller Kompen og Løseth Waade en duosekvens som er deilig vakker.
Det føles nesten galt å løfte fram noen i dette ensemblet, for her er det sterke stemmer på alle plasser. Men sjefen sjøl leverer – ved siden av sikker og skapende ledelse – bidrag som framstår som noen vakre klaverperler. «Return to Mind», tittellåta på andreplata – enda en trektakter – får en nesten Erik Satie’sque presentasjon, før bandet fortsetter med «Rhône», der tittelen peker til en tydelig inspirasjonskilde.
Så åpenbar er ikke inspirasjonen til de tre låtene som avslutter andre settet, «The Creek» fra førsteplata, samt «Taplow» og «The Mayor» fra den nye skiva. La det i det minste være sagt at Taplow er navnet på en liten engelsk landsby – ikke langt vest for London. Som ekstranummer fikk vi «Furet» fra førsteplata, nok en gang ei låt med en konkret inspirasjon i tittelen.
Eyolf Dale har i løpet av de siste årene utviklet seg til ikke bare å bli en herlig pianist, men framstår i dag som en av de ledende norske bandledere i sin generasjon. Musikken holder gjennomgående et svært høyt nivå, og når ensemblet på alle plasser er besatt med musikere som ikke bare har glitrende formidlingsevne, men som også evner å tilføre Dales musikk et personlig preg. Dette gjør musikken dobbelt interessant, og lett å bli engasjert i.
Jeg må allikevel framheve de to i sentrum – de to seniorene i dette, må det være lov å si, fortsatt unge orkesteret. Rob Waring på vibrafon og det nye medlemmet Audun Kleive på trommer løfter opp musikken til strålende høyder. Spesielt er det gledelig å se hvordan Audun Kleive driver musikken framover. Han forsterker og utvikler musikkens egen puls, og gjør at hjerte løper enda fortere i glede over denne musikken.
Kommer dette bandet nær deg, er du smittet for lang tid framover!
Tekst og foto: Johan Hauknes
