KLUB PRIMI, 15. OKTOBER 2019: Så var man igjen på plass i Klub Primi i Kødbyen i København. Også denne gang for å høre tre bandkonstellasjoner, som det pleier å være på tirsdager i H15.
Men denne gangen var det litt annerledes, for denne kvelden skulle vi også være med på platelansering! Trioen Thou Sonic Friend (hovedbildet) skulle lansere sin andre «langspiller», som hadde fått tittelen «Cinemateria». Trioen består av vokalisten og perkusjonisten Birgitte Lyregaard, klarinettisten og bassklarinettisten Carolyn Goodwin og gitaristen Peter Tinning. Før konserten opplyste bandet at det vi skulle få høre på denne times lange konserten, ikke nødvendigvis var det man fikk høre på platen, siden dette er fritt improvisert musikk, men jeg har inntrykk av at mye av de se serverte i alle fall hadde tett tilknytning til det vi kan høre på platen (som vil bli anmeldt på salt-peanuts.eu om kort tid).
Det startet med gitar, stille og rolig, før klarinetten til Goodwin kom inn, og vi var akkurat der vi forventet å finne disse tre musikerne fra tidligere lytting. Ordløs vokal blander seg inn, og vi følte at roen virkelig senket seg, skuldrene sank flere hakk, og det var bare å ta imot de de tre ga oss.
Tinnings gitarspill låter som om han har lyttet mye til Bill Frisell, i hans frieste perioder. Spillet er minimalistisk, stille og vakkert. Over det kommer Goodwins fine klarinettspill, hvor jeg alltid fascineres av hennes bruk av bassklarinetten, som gjennomgående er svært vakkert, og som passer perfekt sammen med Tinnings minimalistiske gitarspill. Og over det hele ruver Lyregaards vokal, enten det er ordløst, resitasjon eller «vanlig» sang. Hennes bruk av perkusjon er nesten for stillegående, slik at vi får problemer med å høre, men med en leken, streng, vakker og pågående vokal varierer hun uttrykket, så vi bare kan sette oss tilbake og nyte.
Deretter fikk vi et heftig duosett med en av mine absolutte favoritter. Den slovenske pianisten Kaja Draksler har bosatt seg i København, men uten at det er mulig å høre henne altfor ofte på klubber i byen. Hun fortalte meg at hun nettopp var hjemkommet etter tre måneder på veien, så det var en pianist som hadde lyst til å vise oss kvalitet denne kvelden. Med seg hadde hun delvis årsaken til at hun valgte å flytte til København for ett års tid siden, nemlig trommeslageren Szymon Gasiorek, som Draksler spilte mye med allerede mens hun var bosatt i Amsterdam.
Sammen ga de oss et oppfriskende sett med ekspressiv og moderne improvisasjon som var en god kontrast til det fredelige Thou Sonic Friend. Draksler er en utmerket pianist, som kan «hamre og slå» der hun føler det er på sin plass, og ta det helt ned, både på pianoet og alle remediene han hadde for hånden. Et deilig og oppvåknende sett!
Så ble kvelden rundet av med det svensk/dansk/norske bandet Yes Deer. Her møtte vi den svenske saksofonisten Signe Dahlgreen, den danske trommeslageren Anders Vestergaard og den norske gitaristen Karl Bjorå, i et heftig frittgående sett med mye rockeelementer. De kom for en stund siden ut med albumet «Gloss» på Insula Music, som fikk god anmeldelse her på salt peanuts* les anmeldelsen HER.
Signe Dahlgreen er en litt oversett saksofonist fra Sverige. Jeg har hørt henne noen ganger de senere årene, og jeg synes hun bare blir tøffere og tøffere i uttrykket, og nå er det faktisk så tøft og energisk at en maestro som Mats Gustafsson bør skjerpe seg. Karl Bjorå er rockeren i sammenhengen. Han er en utmerket lytter, og bidrar med mange gode innspill, særlig til Dahlgreens improvisasjoner. Og bak det hele dundrer Anders Vestergaard av gårde som om livet sto på spill. Han er en av Danmarks mest heftige trommeslagere, og om han ikke er like heftig som for eksempel Paal Nilssen-Love, så ligger an ikke langt etter. Ett strålende sett som adskillig fler burde ha hørt.
Tekst og foto: Jan Granlie
Peter Tinning i Thou Sonic Friend
Birgitte Lyregaard i Thou Sonic Friend
Carolyn Goodwin i Thou Sonic Friend
Kaja Draksler og Szymon Gasiorek
Signe Dahlgreen, Anders Vestergaard og Karl Bjorå i Yes Deer
