CHRISTIANSHAVN BEBOERHUS, KØBENHAVN, 1. MARS 2019: I Norge, og sikkert i de fleste andre land på den nordlige halvkule, er det en begivenhet når dyrene på gården slippes ut etter en vinter innendørs. Da kan man se på dyrene at de føler seg frie og endelig ute i frisk luft med god plass. Kanskje rett og slett et høydepunkt for dyra på gården.
Noe lignende opplevde vi i går kveld, da det vårkåte dansk/norsk/svensk/islandske bandet Horse Orchestra inviterte til liveinnspilling av sin nye plate ute på Christianshavn.
Det var pyntet til fest, selv om dette vårslippet foregikk innendørs i den intime cafeen på beboerhuset – et sted som passer perfekt for dette musikalske kollektivet, og med et entusiastisk publikum, må dette nesten bli en morsom og fin plate.
I førersetet for Horse Orchestra finner vi pianisten Jeppe Zeeberg, en av de mest originale, unge musikerne innenfor den nordiske jazzen per i dag. Han er en musiker som på mikrosekunder kan gå fra fritt improvisert jazz til Erroll Garner og stride piano. Han er en tekniker av rang, og de ideene som dukker opp i hans hode burde tas godt vare på. For dette er adskillig mer kreativt enn de fleste andre hodene jeg vet om. Han sier selv at han ikke leder orkesteret, og at det er et kollektiv, men på scenen er det han som fører ordet og leder oss gjennom konserten.
Med seg i bandet har han den norske trompeteren Erik Kimestad Pedersen, den islandske saksofonisten Ingimar Andersen, den svenske trombonisten Petter Hängsel, den danske bassisten Nicolai Kaas Claesson, den norske tubaisten Kristian Tangvik og den danske trommeslageren Rune Lohse. Alle musikerne er flittig brukt i en rekke andre sammenhenger i Danmark og nabolandene, men jeg har en følelse av at det er i Horse Orchestra de føler seg mest hjemme.
Den trange scenen var pyntet med serpentinere og annen staffasje som tydet på at denne kvelden skulle det være fest. Og fest ble det!
Vi fikk, i hovedsak, komposisjoner av Zeeberg og Claesson, men de fikk også lurt inn en standard eller to innimellom. Men hele veien er det Jeppe Zeebergs strålende og kreative ideer som sitter i førersetet. Det er freejazz i god kombinasjon med jazz fra de siste 50 – 60 årene, med innslag av Zeebergs forkjærlighet for eldre typer pianojazz. Og hele veien er det en stor fornøyelse å høre dette sprelske ensemblet, som ikke bryr seg om stilistiske retninger og politisk korrekthet. De kjører på med sin «galskap», som vi i dagens jazz nesten ikke hører lengre, hvis vi ser bort fra et par italienske band og nederlandske ICP Orchestra. Men skal man sammenligne «hesteorkesteret» med noen, tror jeg det nærmeste må være den nederlandske saksofonisten Willem Breuker og hans kollektiv, som la ned horna for en del år siden.
Men det er ikke kun «tut og kjør» og sirkusmusikk vi får fra de sju herrene. Hele veien er dette ytterst seriøs musikk, som alle musikerne legger sjelen sin i. De er glimrende musikere, og særlig likte jeg en del av trombonesoloene til Hängsel, som ikke ligger veldig langt unna det hans landsmann, Mats Äleklint serverer.
Men hele bandet er med på å forløse Zeeberg og Claessons musikalske ideer. Etter mange konserter og to plater («Four Letter Word», 2016 og «Living The Dream, 2014), er det bare å glede seg til å høre Horse Orchestras live-innspilling, for det er ingen tvil om at et band som dette oppleves best live! Så får vi bare leve med all staffasjen rundt, med løsbarter, så de fleste musikerne så ut som trøndere, smellbonboner og annen billig moro.
Å høre denne gjengen unge musikere på en trang scene som den på Christianshavn Beboerhus, er en fryd. De engasjerer, er utadvendte og dyktige musikere, og den musikken de leverer er strålende fra start til mål.
Tekst og foto: Jan Granlie
Jeppe Zeeberg
Nicolai Kaas Claesson
Erik Kimestad Pedersen
Petter Hängsel
Ingimar Andersen
Kristian Tangvik
Rune Lohse, Nicolai Kaas Claesson og Kristian Tangvik
Horse Orchestra
