VOSSA JAZZ, SØNDAG 13. APRIL 2025, TREDJE DAG: Så befant vi oss på oppløpssiden på årets Vossa Jazz. Men selv om det kun var tredje dag på festivalen, føltes det som at vi hadde vært på festival minst en uke.
Og dette tredje og siste «settet» ble for oss en ytterst variert og fin dag. Vi hadde sendt vår tredje medarbeider, Chris Risvik på toget tilbake til hovedstaden, og de to fastboende valgt å gå inn for landing med tre vidt forskjellige konsertopplevelser.
Standardjazzens kjernereportoar
Etter konserten med Vigleik Storaas Trio (hovudbiletet), kommenterte eg til bassisten Svein Folkvord den uendelege idérikdomen som Storaas varta opp med. «Vi har slutta å gjøre avtaler for Vigleik bryter dem likevel hele tida», sa han med eit breitt ironisk glis om munnen rett etter konserten. Vigleik Storås (piano), Svein Folkvord (bass) og Håkon Mjåset Johansen (trommer) hadde nettopp trollbunde eit talrikt publikum med eit knippe standardlåtar. Folkvord og Mjåset Johansen må vera skikkeleg framme i skoa, for Storaas følgjer ideane sine med nådelaus konsekvens. Det verkar faktisk slik høgrehanda til Storaas og venstrehanda til Mjåset Johansen er kopla til dei same nervebanane.
Det var eit sant svir å bli teken med på ei reise i standardjazzens kjernerepertoar. Opningsnummeret «Beatrice» av Sam Rivers høyrer så avgjort med i dette kjernerepertoaret, og Storaas & co. var påkobla frå første tone. Manipulasjonane Storaas tillèt seg med temaet på Fats Wallers evig unge «Jitterbug Waltz» var meir enn eit hint om at her var det meir i vente, mykje meir …
Med «Softly as in The Morning Sunrise» tok dei eit grep som standardtrioen til Keith Jarrett nytta seg av fleire gonger med å gå rett på improvisasjonane og konkludera med temaet. I Steve Swallow-balladen blei temaet framført av Folkvord før Storaas og Folkvord gav til beste kvar sitt pregnante kor.
«Night in Tunisia» blei eit rytmisk fyrverkeri der dei i b-delen blei verande i grooven frå a-delen, og Storaas spelte eit latin-inspirert kor som hadde ein rytmisk snert som eg ikkje kan minnast han gjera før. Mjåset Johansen følgde opp på trommer. Etterpå tok dei tre det heile ned med Bill Evans si framifrå tolking av «Alice in Wonderland». Her var det Folkvord sin tur til å skina, og så laga dei ei svært original avrunding på det heile.
«Almost Like Being in Love» blei introdusert i medium tempo, men det skulle utvikla seg til ei replikkveksling mellom Storaas og Mjåset Johansen som ikkje sparte på verkemidla. Sjølvsagt blei det trampeklapp og ekstranummer, Bill Evans-klassikaren «Turn out The Stars». Musikken var no heilt nedpå, men det var ikkje publikum då dei forlèt konsertlokalet. (LM)
Kollektivt og fritt
Altsaksofonisten og klarinettisten Frode Gjerstad er, etter min mening, en av de aller viktigste mentorene innenfor den frie jazzen i Norge. I fjor var han hentet ned til København for en Artist in Residence-oppgave, og det var her han fikk møte pianisten Margaux Oswald og trommeslageren Ivar Myrset Asheim for første gang. Det er for så vidt ikkje helt rett, for i likhet med Gjerstad kommer trommeslager Myrset Asheim frå Stavanger, og da trommeslageren var en liten «tass» var han med sin far, organisten Nils Henrik Asheim i studio da han skulle gjøre duoplate med Gjerstad. Men det var i København dette triosamarbeidet ble startet.
Oswald er en pianist av fransk-filippinsk opprinnelse, født i Genève og for tiden bosatt i København. Hun har spilt piano siden hun var fem år gammel, og er nå en av de mest interessante pianistene innenfor den frie improvisasjonen i Danmark. Hennes solo-piano debutalbum Dysphotic Zone, utgitt på Clean Feed Records, ble valgt som et av de beste soloalbumene i 2022 av New York City Jazz Records. Hun er et av de nye medlemmene av det artistdrevne plateselskapet og kollektivet ILK i København, hvor hun ga ut albumet Signals med Kasper Tranberg i 2022. I juni 2023 kom Magnetite utgitt, et liveopptak av Oswalds duo med Jesper Zeuthen på Clean Feed.
I 2024 kom de tre med albumet another step på Gjerstads selskap Circulasione Totale, men å si at vi fikk musikken derfra denne dagen, blir helt feil. For her møtte vi tre musikere som alltid lager ny musikk utfra ideer og innspill som dukke ropp der og da, slik god frijazz skal være.
Når man skal skape slik musikk er det å ha store og åpne ører noe av det viktigste, og på denne konserten fikk vi oppleve det til fulle. Gjerstads skarpe og energiske tone i altsaksofonen og klarinetten la seg hele tiden tett på det ytterst kreative pianospillet, hvor Oswald benyttet både innsiden og utsiden av pianoet, og med sin store kreativitet hele tiden skapte spennende innfallsvinkler for Gjerstad og Asheim. Og sistnevnte hadde hele tiden blikkontakt med de to andre, og kommenterte, la til og sparket trioen framover på en fremragende måte.
Jeg tror hemmeligheten med å få en slik frittgående trio er, at musikerne må lytte. For sjansen for at musikerne nærmer seg «kaos» er stor. Men disse tre musikerne unngikk det med stor margin. Her var det ingen av musikerne som var «sjef» og ville vise hvor frie og dyktige de var. Men heller i fellesskap skape en åpen og fri musikk hvor de utfylte hverandre på utmerket vis.
For noen av oss hadde savnet av skikkelig frijazz med et tett, men samtidig åpent samspill vært merkbart disse dagene. Men heldigvis hadde festivalen gjemt «rosinen i pølsa» til siste dagen. Og med denne deilige konserten fikk vi akkurat det vi hadde ønsket. (JG)
Vakkert frå Syria i Vangskyrkja
Det var modig av av Vossa Jazz å booka songaren, komponisten og instrumentalisten frå Nawar Alnaddaf til solokonsert, og det var minst like modig av henne å seia ja. Lukkelege er me som var til stades. Det blei ein overraskande variert konsert, men me vil minnast han først og fremst grunna den sterke intensiteten i bodskapen. Bodskapen blei nettopp så intens og rørande fordi ho mest ikkje kommenterte det opprørande som skjer i regionen no om dagen, men formidla fleire deler av ein rik kulturtradisjon. Alt dette vakre som har røter langt attende, blir formidla av ein artist som kjem frå Syria, eit land som i moderne tid har gjennomgått brutalitet i ein grad det er vanskeleg å førestilla seg.
Alnaddaf opna konserten på preikestolen med ein fløyteimprovisasjon. Ho heldt fram med å syngja ein salme på arameisk etterfølgt av ein improvisasjon på oud, så akkompagnerte ho eit sufi-dikt med kenyansk harpe. Alt dette gjorde ho som den enklaste ting i verda, og det fungerte som ei kule reint kunstnarleg og musikalsk. Seinare framførte ho ein medley sett saman av ein improvisasjon, ein gangar og ein folkesong frå Aleppo i Syria, og ho brukte noko som likna på ein tibetansk songbolle til å skapa ein drone som låg under både ein arabisk song og ei nordisk folkevise.
Sterkast inntrykk gjorde likevel ei palestinsk folkevise med ein sorg-munter bodskap og ein burlesk metaforikk. Det var heilt eineståande å høyra korleis oud- og vokaluttrykk smelta saman. Ho avslutta med ein arabisk variant av «Vem kan segla förutan vind», og publikum blei med då ho gjekk over til svensk tekst. Akkurat det eg trengte ein sundag ettermiddag.
Om man skal oppsummere Vossa Jazz 2025 i ett ord, må det bli SUKSESS! Vi i salt peanuts* var litt skeptiske på forhånd. 16 band på programmet med base i Bergen, og med sen festival i år, og relativt tett på Nattjazz i Bergen, var vi redd for at en av festivalene kom til å merke nærheten i tid. Det er tross alt begrenset hvor store økonomiske ressurser jazzpublikum sitter på, og hvor mye de vil bruke på å reise på festival. På Voss var, i stor grad, fullt på de fleste konserter, og det var mange som ikke kom inn på de konsertene de gjerne ville ha med seg. Om dette vil bli merkbart på den kommende Nattjazzen vil tiden vise.
Og med et såpass variert program ble det enklere for oss som alltid må prioritere hvilke konserter vi skal skrive om.
Den nye administrasjonen i land festivalen med, etter all sannsynlighet, gode økonomiske tall og gode erfaringer for planleggingen av neste års festival. Så det er bare å glede seg til helgen før påske neste år, da den 53. Vossa Jazz sparkes i gang.
Tekst: Lars Mossefinn (LM), Jan Granlie (JG)
Foto: Jan Granlie
Vigleik Storaas
Svein Folkvord
Håkon Mjåset Johansen
Frode Gjerstad Trio
Frode Gjerstad
Margaux Oswald
Ivar Myrset Asheim
