Årets program for Copenhagen Jazz Festival er ute, og i løpet av dagene 5. til 14. juli vil København overrisles av jazz i alle former. 120 spillesteder, og mer enn 1200 konserter, har man i år fått plass til i programmet. Ikke alle spillestedene er helårlige konsert- og klubbscener, men det er ingen tvil om at de etablerte scenene har anstrengt seg spesielt foran den årlige «happeningen».
Copenhagen Jazz Festival er en festival som ikke er som de fleste andre festivaler i verden. Selve festivalorganisasjonen arrangerer de store konsertene, som de som foregår i DR Koncerthuset, i Tivoli, i Skuespillhuset, i Kongens Have og på de andre store spillestedene. Så arrangerer de faste, helårige klubbene sine konserter, mens det også dukker opp en rekke andre spillesteder som vil være med på festen. Og for det betaler de en viss sum til festivalen, for å få være med i det store programmet, som hvert år er selve veiviseren til festivalen.
Og hva kan man så forvente seg av spennende og overraskende konserter og begivenheter disse ti sommerdagene i København?
Hva er en festival?
Når jeg tenker jazzfestival, så tenker jeg en jazzmusikalsk begivenhet, hvor man serveres noen helt spesielle retter, som man ikke har mulighet til å høre esten av året. Artister som arrangørene har lett etter i lang tid, og som sjelden eller aldri tidligere har vært å høre på akkurat den festivalen. Jeg vil overraskes av konserter med musikere jeg ikke kjenner fra før. Jeg vil slås i bakken av nye og spennende, musikalske opplevelser, gjerne nye konstellasjoner og musikk jeg ikke visst fantes. I tillegg vil jeg gjerne oppleve artister og and jeg lenge har lengtet etter å høre. Band og artister man leser om i de utenlandske jazztidsskriftene, og som man har hørt rykter om gjennom «jungeltelegrafen».
Copenhagen Jazz Festival 2019
Jo da. Det er en del store og spennende konserter i København også i år, så som Oumou Sangaré, Mariza, Marcus Miller, Joshua Redman «Still Dreaming», Eliane Elias, Gilberto Gil, Gladys Knight, Gregory Porter og en rekke andre «gjengangere» på mange europeiske festivaler. Og det er nettopp at de er «gjengangere» som gjør følelsen av at årets festival er en slags gjentagelse av tidligere år aktuelt.
I tillegg velger festivalorganisasjonen en rekke konserter, som man bare med god vilje, kan karakterisere som jazz. Også de på de større scenene, så som programserien «Future Sound of Jazz», hvor de presenterer 25-årsjubileet til Kruder & Dorfmeister (!), britiske Alfa Mist, Yussef Dayes, Saratha Korwar & UPAJ Collective, Sudan Archives, Girls in Airports, Jimi Tenor og en rekke artister som er mer eller mindre ukjente for de fleste av oss. Og man skal ikke ha fulgt mye med i jazzen for å slå fast at flere av disse slettes ikke kan gå innunder betegnelsen «Future Sound of Jazz». På «Jazz by the Sea» på Kulturhuset Islands Brygge kan man høre José James, Cory Henry & The Funk Apostles, Airto Moreira & Flora Purim, Makaya McCraven, Goldings/Bernstein/Stewart, Christian Sands Trio, Andromeda Mega Expres Orchestra, Mikael Simpson & Sølvstorm og DR Big Band med Mathias Heise.
Festivalens spesialprosjekter består av danske Kalaha med Bill Laswell, Jacob Bro/Larry Grenadier/Jorge Rossy, Carsten Dahl Ensemble «The Solo Songs of Keith Jarrett», danske Hess Is More, feiring av Bill Evans 90-årsjubileum med Kenny Werner/Alex Riel og Mads Vinding, hyllestkonsert til Peter Bastian, Fussy 80 og Aarhus Jazz Orchestra & Dafnis Prieto. Og i tillegg kan man, rundt på de forskjellige scenene, høre det som kan krype og gå av danske jazzmusikere i løpet av disse ti dagene.
Noen av de faste spillestedenes høydepunkter er ramset opp i det rikholdige programmet, og her kan nevnes Shai Maestro Trio (Skuespilhuset), Bill Charlap Trio (Bremen Teater), Jacob Artved feat. Louis Hayes (Jazzhus Montmartre), Kira Skov (Hotel Cæcil), Camané & Mário Laginha (Kulturhuset Viften), Keb’Mo’ (Amager Bio), Ronnie Cuber Band (Jazzhus Montmartre), New Jungle Orchestra feat. Palle Mikkelborg (Brorsons kirke), Dungen (Den Grå Hal), Frands Rifbjerg Quartet på Jazzcup og i Kongens have.Ginman/Blachman/Dahl (Brorsons kirke), Bo Sundström (Hotel Cæcil), Liebman/Kappel/Colley/Gulotti (Prøvehallen, Valby), Karmen Röivassepp Quaret (Vandkunsten og Karen Minde Kulturhus), Joyce Moreno (Prøvehallen, Valby) og Hailey Tuck (Hotel Cæcil).
Er det så mye spennende?
Men når man bor og lever i København hele året bør man kanskje stille seg spørsmålet om det er så fryktelig mye spennende som skjer på festivalen, som antall konserter gir bud på …. Er det virkelig mange spesielle og sjeldne jazzkonserter i løpet av disse ti dagene, som man ikke kan høre i byen resten av året? Jeg har gått gjennom programmets drøyt 1200 konserter for å sjekke hvor mange av de konstellasjoner som spiller under årets festival jeg har hørt i byen de siste fire årene.
Bare første dag av festivalen telte jeg 27 konstellasjoner jeg har hørt tidligere, og til sammen kom jeg opp i den anselige sum av 193 konserter! Riktignok er det band og konstellasjoner som spiller en rekke ganger på forskjellige steder i byen, men allikevel …
Og hva vil jeg så fram til med disse tallene? Jo, at Copenhagen Jazz Festival på mange måter er en gedigen happening som gir danske jazzmusikere mulighet til å spille mange konserter og tjene adskillige tariffer (som per i dag er på 2092,50 danske kroner). Og jeg stiller meg spørsmålet: Er dette den rette måten Copenhagen Jazz Festival bør drives på?
Det er på de mindre klubbene det spennende skjer
Etter å ha gått gjennom programmet nøye, finner jeg en rekke spennende konserter jeg gjerne vil ha med meg. Men det er ikke på de store spillestedene hvor det interessante skjer, men på de mindre klubbene som driver iherdig klubbvirksomhet resten av året, og som presenterer kvalitetsJAZZ også resten av året.
Og ved å studere kartet over hvor spillestedene ligger i byen, sparer man seg for mye reising ved å velge kvalitet og nyhetsverdi framfor kvantitet. Og da blir min rute, med noen få avstikkere blant annet til Skuespillerhuset, Kødbyen og spillestedene 5e og H15 og over Vesterbro og Frederiksberg opp til Koncertkirken på Blågaards plads på Nørrebro. På disse spillestedene serverer man hver dag, nyskapende og kreativ musikk, ofte i nye konstellasjoner, hvor man kan oppleve den virkelige fremtiden i dansk og internasjonal jazz.
Skaff deg programmet!
Men hvis du har tenkt å være i København disse ti dagene, skal du allerede nå sørge for å få fatt i programmet, enten i avisformat eller på internettet på adressen jazz.dk. For det er et godt stykke arbeid å komme seg gjennom omtalen av konsertene, og i papiravisen er kun et fåtall omtalt med mer enn navn på band og spillested og tid.
Og dette blir også min største irettesettelse av festivalen og de som har laget programmet: Hva er det viktigste i et slikt program? Etter min mening er det viktigste hvilket band som spiller hvor og når. Dernest kommer hvem som spiller i bandet. Det har ikke festivalen tatt nok høyde for i papirprogrammet. Og det er viktig, særlig når det er snakk om nye konstellasjoner. Da hjelper det ikke om omtalen av bandene har aldri så kreative navn.
Jan Granlie
